Epistemologi og litt generelt filosofi

Ta en pause fra fotballen og kom og fortell en vits. Eller fortell noe helt annet.

Moderatorer: Larsen, Mod-gruppen.

Svar
Brukeravatar
Boombadila
Moderator
Moderator
Innlegg: 7320
Registrert: ons mar 26, 2008 11:32 am

Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Boombadila » søn nov 30, 2008 4:30 am

Epistemologi, eller erkjennelsesteori, handler om hva vi faktisk vet. Altså om hva som faktisk er kunnskap. De fleste vil hevde at de vet at f. eks Den røde plass er i Moskva, at norges statsminister heter Jens Stoltenberg osv.

Dette var også et tema i antikken, og blant annet Aristoteles og Platon skrev om emnet. Man kan si at de har bidratt på forskjellig måte til epistemologiens vesen, men de er enig i at to elementer må med. Nemlig det at for at du skal vite noe, må du tro på det. Kunnskap fordrer tro. Dette i seg selv virker jo enkelt nok, men tro i seg selv holder ikke. Det bør jo i tillegg være sant. Derfor utviklet Aristoteles en definisjon av hva sannhet er:
"To say of something which is that it is not, or to say of something which is not that it is, is false. However, to say of something which is that it is, or of something which is not that it is not, is true."
Definisjonen i seg selv er jo grei, den er jo relativt intuitiv, og gir oss et verktøy for å kunne skille usannheter fra sannheter.

Dog vil er ikke tro og sannhet tilstrekkelig for at det du vet skal være sikker kunnskap, man må ha noe mer også. Dette er Platon i sin dialog Theaetetus innom, når han sier at i tillegg til å tro på kunnskap, så må man ha en grunn til å tro. Det at man tror at man vet noe, er ikke i seg selv nok, man må også ha en grunn til å tro at det forholder seg slik. Utfra dette dannet da den klassiske teorien justified true belief seg, en teori som var allment akseptert fram til 1960-tallet.

For i 1963 skrev en amerikansk filosof ved navnet E. Gettier en artikkel som kom til å sette synet på JTB-teorien på en hard prøve. Denne artikkelen, på knappe tre sider, kom til å skape noe som heretter er blitt kjent som Gettier-eksempler. Disse går kort fortalt ut på å problematisere forholdet mellom tro og faktum. Når går en mening over til å bli et faktum? Eller når går en obeservasjon over til å kunne bli noe vi vet sikkert? Og når blir en sluttning sann?

I artikkelen sin har Gettier med to eksempler, og det jeg referer til her er det som heter case I
Smith has applied for a job, but, it is claimed, has a justified belief that "Jones will get the job". He also has a justified belief that "Jones has 10 coins in his pocket". Smith therefore (justifiably) concludes (by the rule of the transitivity of identity) that "the man who will get the job has 10 coins in his pocket".
In fact, Jones does not get the job. Instead, Smith does. However, as it happens, Smith (unknowingly and by sheer chance) also had 10 coins in his pocket. So his belief that "the man who will get the job has 10 coins in his pocket" was justified and true. But it does not appear to be knowledge.


Som vi ser her var sluttningene Smith gjorde riktige, og de var også "rettferdiggjort", men de var jo også falsk samtidig. Det vil si at han viste, mens han egentlig ikke viste. Det vil si at det var ren og skjer flaks som gjorde at Smith faktisk viste, sluttningene kunne like så gjerne ha visst seg å være falsk.

Dermed har Gettier visst at JTB i den formen den var da, ikke holdt. Det har vært gjort flere forsøk på å fikse på JTB i form av at man innfører en fjerde klasul, som for eksempel realibilitet, eller i form av helt andre posisjoner.

Et annet interresant og meget debatert tema finner man i grenseland mellom metafysikken og epistemologien. Nemlig hvorvidt den ytre verden eksisterer, eller om bare den indre verden eksisterer. Her bør jeg vel kanskje forklare at det som menes her med den indre verden er det vi kan kalle indre mentale prossesser som foregår i en person, mens den ytre verden er det denne personen eventuellt sanser. Her kan man jo for eksempel nevne en posisjon som mener at det er snakk om potensielle eksistensmuligheter.

La oss for eksempel si at du har en bil, og du setter den inn i garasjen. Om det faktisk står en bil der når døren er lukket og du ikke sanser den, det vet man rett og slett ikke. Men det kan være en bil der. Andre posisjoner mener at det er en bil der hele tiden, og andre mener at det ikke er en bil der i det hele tatt. Det man ikke sanser, det eksisterer ikke.

Og her kommer da også Descartes inn med sin metodiske skeptisme. Descartes mener at man kan tville på alt man sanser, fordi sansene kan lure deg, som for eksempel at en kropp kan kjenne smerter i en fot som er amputert. Man kan også tville på det man tenker, fordi at det er ikke gitt at du ikke blir lurt der heller. Men det eneste Descartes finner ut at man ikke kan tville på, er Gud. Gud i seg selv er allmektig og kjærlig, og vil bare det beste for menneskene. Det går rett og slett ikke ann at en Gud ville skape menneskene bare for å så lure dem. Det som derimot lurer dem, er en ond demon. Denne demonen klarer dog ikke å lure mennsket når det bruker mattematikken, og derfor er mattematikken sann. Dermed bygger Descartes hele sin teori på at verden må bygges opp bit for bit, akkurat som i mattematikken. Dermed kan man ikke si noe om at det eksisterer en ytre verden, fordi at alt man vet er at man er en tenkende ting.

Hume er en av de som går i mot denne teorien, siden han mener at det er kun det som er sansbart som er mulig å se. Det kan dermed finnes en ytre verden, fordi det som er i min indre verden ikke er sterkt nok til å kunne komme av seg selv. Det er her Hume skiller mellom inntrykk og ideer. Tenk deg at du forestiller deg et eple, og hvordan det så smaker. Denne ideen er altid svakere en inntrykket, ergo må inntrykket ha kommet først.Ut i fra dette er det rimelig å si at den ytre verden kan eksistere, dog kan vi aldri vite dette med sikkerhet.

Det er også her rimelig å ta med Kant, som poengter at at kunnskap kun er mulig hvis tid og rom bare er subjektive former gitt oss igjennom erfaringen. Dermed kan vi skille imellom a priori og a posteriori kunnskap, kunnskapsformer som viser oss at noe trenger vi ikke den ytre verden for å vite, mens andre ting trenger vi den ytre verden for å vite, og at det dermed er rimelig å anta at den ytre verden eksisterer.

Det vi dermed har sett her, er at kunnskap i seg selv ikke er noe vi kan vite om vi har, vi er nemlig nødt til å tro på det. Jamfør debatten vi hadde om tro, enten tro på vitenskapen eller på en(eller flere) religiøs gud(er), det koker alle ned til det samme, tro. Men hvilken som kan grunngis best, det er ikke godt å si. Når det så gjelder spørsmålet om det gjelder en ytre verden, er det spennede, og til en stor grad avhengig av hvordan vi definerer kunnskap.

I folkeopplysningens ånd,
Boombadila
No one knows the reason for all this, but it is probably quantum

Brukeravatar
Larsen
Site Admin
Site Admin
Innlegg: 7776
Registrert: lør feb 14, 2004 1:57 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Larsen » søn nov 30, 2008 11:33 am

Jo vi var inne på akkurat dette i den nevnte diskurs.
Finally, there is an epistemological argument against evolution as fact. Some readers of these newsgroups point out that nothing in science can ever be "proven" and this includes evolution. According to this argument, the probability that evolution is the correct explanation of life as we know it may approach 99.9999...9% but it will never be 100%. Thus evolution cannot be a fact. This kind of argument might be appropriate in a philosophy class (it is essentially correct) but it won't do in the real world. A "fact," as Stephen J. Gould pointed out (see above), means something that is so highly probable that it would be silly not to accept it. This point has also been made by others who contest the nit-picking epistemologists.

The honest scientist, like the philosopher, will tell you that nothing whatever can be or has been proved with fully 100% certainty, not even that you or I exist, nor anyone except himself, since he might be dreaming the whole thing. Thus there is no sharp line between speculation, hypothesis, theory, principle, and fact, but only a difference along a sliding scale, in the degree of probability of the idea. When we say a thing is a fact, then, we only mean that its probability is an extremely high one: so high that we are not bothered by doubt about it and are ready to act accordingly. Now in this use of the term fact, the only proper one, evolution is a fact. For the evidence in favor of it is as voluminous, diverse, and convincing as in the case of any other well established fact of science concerning the existence of things that cannot be directly seen, such as atoms, neutrons, or solar gravitation ....

So enormous, ramifying, and consistent has the evidence for evolution become that if anyone could now disprove it, I should have my conception of the orderliness of the universe so shaken as to lead me to doubt even my own existence. If you like, then, I will grant you that in an absolute sense evolution is not a fact, or rather, that it is no more a fact than that you are hearing or reading these words.

- H. J. Muller, "One Hundred Years Without Darwin Are Enough" School Science and Mathematics 59, 304-305. (1959) reprinted in Evolution versus Creationism op cit.

In any meaningful sense evolution is a fact, but there are various theories concerning the mechanism of evolution.
Link:
http://www.talkorigins.org/faqs/evolution-fact.html" onclick="window.open(this.href);return false;" onclick="window.open(this.href);return false;

Brukeravatar
Ville Lehtinen
Innlegg: 3292
Registrert: søn aug 28, 2005 2:42 pm
Sted: Oslo/Steigen
Kontakt:

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Ville Lehtinen » søn nov 30, 2008 5:41 pm

JEG HATER EX.PHIL

Brukeravatar
Boombadila
Moderator
Moderator
Innlegg: 7320
Registrert: ons mar 26, 2008 11:32 am

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Boombadila » søn nov 30, 2008 6:57 pm

Larsen: Joda, vi var innom emnet, men det sitatet du bruker begrunner ikke hvorfor det er slik.
No one knows the reason for all this, but it is probably quantum

Brukeravatar
Larsen
Site Admin
Site Admin
Innlegg: 7776
Registrert: lør feb 14, 2004 1:57 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Larsen » søn nov 30, 2008 8:41 pm

Den begrunner hvorfor spørsmålet kun er interessant for en epistemologist :wink:

Brukeravatar
Boombadila
Moderator
Moderator
Innlegg: 7320
Registrert: ons mar 26, 2008 11:32 am

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Boombadila » søn nov 30, 2008 9:26 pm

Tja, du burde jo strengt tatt være engasjert i dette emnet, siden du påstår at man ikke kan vite om gud eksisterer og samtidig hevder at vitenskapen vet alt :fy :wink:
No one knows the reason for all this, but it is probably quantum

Brukeravatar
Larsen
Site Admin
Site Admin
Innlegg: 7776
Registrert: lør feb 14, 2004 1:57 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Larsen » søn nov 30, 2008 11:09 pm

Jeg har da ikke hevdet at vitenskapen vet alt, det er jo i sin natur noe selvmotsigende :)

Brukeravatar
Boombadila
Moderator
Moderator
Innlegg: 7320
Registrert: ons mar 26, 2008 11:32 am

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Boombadila » søn nov 30, 2008 11:13 pm

hehe, det bare virket slik på noen av innleggene dine i fundamentalist-tråden da du argumenterte imot noe å tro på 8)


Men bare for å spøre, mener du at jeg-et til en person er det samme som den aktiviteten som til enhver tid skjer i hjernen hos vedkommende?
No one knows the reason for all this, but it is probably quantum

Brukeravatar
Larsen
Site Admin
Site Admin
Innlegg: 7776
Registrert: lør feb 14, 2004 1:57 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Larsen » søn nov 30, 2008 11:48 pm

Min personlige mening er ja, så langt ser jeg ingen grunn til å tro noe annet. Men det hadde dog vært en behagelig overraskelse om jeg-et overlevde en kroppslig død.

Brukeravatar
Bateman26
DGH TIFO
DGH TIFO
Innlegg: 5247
Registrert: man mai 10, 2004 1:22 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Bateman26 » man des 01, 2008 12:01 am

Med andre ord kan man si at du ønsker og være ett spøkelse?
I have no idea to this day what those two Italian ladies were singing about.
Truth is, I dont want to know.
Some things are best left unsaid.

www.maja-blogg.no

Brukeravatar
Boombadila
Moderator
Moderator
Innlegg: 7320
Registrert: ons mar 26, 2008 11:32 am

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Boombadila » man des 01, 2008 12:20 am

Om du får en kroppslig død eller ikke, har ikke så mye å si for kropp/sjel-problematiken.
The mind/body problem

Although it seems clear enough what we mean by a body, whether it is ours or one we might prefer to have thanks to aggressive advertising, what is it that we call mind? We say things like "it's on my mind", "I've half a mind to", along with countless other examples, and are traditionally talking about somewhere that thinking goes on, together with deciding, musing, writing bad poetry on Valentine's day, and so on—the place where consciousness, the intellect and other assorted characters are supposed to reside. Descartes noted that if he cut off his foot, his mind did not seem to be affected. If we lopped off our heads instead, would we still have a mind? On either answer, we can still ask where it went as the axe fell—even in the absence of volunteers.

The mind/body problem, in one of its aspects, concerns the relation between the two. Some people have thought that the mind and body are one and the same, the mind being just one aspect of the body and located in or identical to the brain (excepting those instances when our bodies seem to be governed by our stomachs or other regions): these are called monists (i.e. mind and body are one). On the other hand, some consider that they must be separate, either wholly or significantly, with the mind not being equivalent to the brain: these are called dualists (i.e. there are two things at work). These definitions are very basic, though, since we could ask "one (or two) kind(s) of what?" We'll look at some of the possible responses when we come to study both in more detail below.

In addition to wondering how mind and body are related, there is the question of the influence of mind on how we observe our world. Is there a world at all, independently of our perceiving it? How much does mind shape what we see? How do we know that our memories reflect what really happened? Pain is another problematic issue, and not just for doctors or rugby players: if a hypochondriac says he or she is in pain, how can we know if they are or not? If we can find no problem with their body, does it follow that there is no pain? How is it that some people appear to be able make themselves ill, especially around the time of examinations, and how is it that tough decisions can make people ill when there appears to be nothing at all wrong with their bodies? What about the problem of other minds? Can we ever know what other people are thinking, or how it feels to be them? Later we'll also come to the matter of changing our mind about something and ask how much choice we have in it, or if it instead it is determined by circumstances beyond our control (much as we discussed in our previous look at the issue of free will). All of these are aspects of the same problem, hence the attention paid by philosophers today and throughout our history.
Er det slik at vårt mentale liv bare er kjemiske reaksjoner i hjernen, eller er det noe mer?
No one knows the reason for all this, but it is probably quantum

Brukeravatar
Larsen
Site Admin
Site Admin
Innlegg: 7776
Registrert: lør feb 14, 2004 1:57 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Larsen » man des 01, 2008 11:20 am

Kjemiske reaksjoner i hjernen ja :)

For å ta det hele ett skritt videre så ser jeg slett ikke bort fra at vi en gang i fremtiden ikke blir alene om å være selvbevisste, intelligente vesener. Jepp, jeg snakker om en god gammaldags robot :wink:

Forøvrig, dersom dette faktisk skjer, er vi da guder? Eller er vi i ferd med å skape vår egen gud?

Brukeravatar
Kesseboy
Innlegg: 12667
Registrert: man aug 30, 2004 12:14 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Kesseboy » man des 01, 2008 2:07 pm

Hvor går grensa for sjølbevissthet? Kan man programmere sjølbevissthet?
¯\_(ツ)_/¯ Shikata ga nai ¯\_(ツ)_/¯

Wendigo
Innlegg: 1094
Registrert: ons okt 01, 2008 5:03 pm

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Wendigo » man des 01, 2008 2:46 pm

Larsen skrev:
[snip] Eller er vi i ferd med å skape vår egen gud?
Det er da det vi alltid har gjort...
In the beginning the Universe was created. This has made a lot of people very angry and has been widely regarded as a bad move.
-Douglas Adams-

Brukeravatar
Larsen
Site Admin
Site Admin
Innlegg: 7776
Registrert: lør feb 14, 2004 1:57 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Larsen » man des 01, 2008 8:29 pm

Jeg tror vi kan få selvbevisste kunstige intelligenser og dermed må man vel si at de på sett og vis er programmerte. Litt på samme viset som vi er programmerte selv.

Forøvrig tenker jeg noe mer konkret enn de gudene vi har skapt til nå :lol:

Brukeravatar
Vassvik
Innlegg: 1407
Registrert: fre jan 28, 2005 12:16 pm
Sted: Narvik

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Vassvik » man des 01, 2008 11:15 pm

Kesseboy skrev:Hvor går grensa for sjølbevissthet? Kan man programmere sjølbevissthet?
Usikker på om direkte programmering er en mulighet. Tror heller på en slags justering.

Og vi har da alltid skapt egne guder. Som et resultat av en feilet søken etter svar, har menneskeheten tydd til religion som en slags trøst for vår uvitenhet. Inntil vi vet bedre, søker vi trygghet i noe som er i all hovedsak basert på spekulasjoner og syltynne profetier.

Snublet forresten over litt lesestoff her om dagen, om en religiøs retning jeg var heller ukjent med. Satanismen hadde jeg ikke hatt noe særlig bekjentskap til før nå, men det er langt fra så ille som de stereotypiske framstillingene jeg tidligere har sett.

De ni satanistiske erklæringer.

De ni sataniske synder.

Jordens elleve sataniske regler. Eller "Lex Satanicus
Andres meninger støter meg.

Brukeravatar
Larsen
Site Admin
Site Admin
Innlegg: 7776
Registrert: lør feb 14, 2004 1:57 pm
Sted: Bodø

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Larsen » man des 01, 2008 11:43 pm

For å utdype mitt svar litt lenger opp. Gitt at man faktisk klarer å skape en slik kunstig intelligens:
The technological singularity is a theoretical future point of unprecedented technological progress, caused in part by the ability of machines to improve themselves using artificial intelligence.[1]

Statistician I. J. Good first wrote of an "intelligence explosion", suggesting that if machines could even slightly surpass human intellect, they could improve their own designs in ways unforeseen by their designers, and thus recursively augment themselves into far greater intelligences. The first such improvements might be small, but as the machine became more intelligent it would become better at becoming more intelligent, which could lead to an exponential and quite sudden growth in intelligence.

Vernor Vinge later called this event "the Singularity" as an analogy between the breakdown of modern physics near a gravitational singularity and the drastic change in society he argues would occur following an intelligence explosion.
Link:
http://en.wikipedia.org/wiki/Technological_singularity" onclick="window.open(this.href);return false;

Gitt en slik utvikling vil man ende opp med en intelligens som overgår oss på en slik måte at det fort kan bli vanskelig å diffrensiere denne fra en gud.


The Singularity Institute for Artificial Intelligence: http://www.singinst.org/" onclick="window.open(this.href);return false;


Forøvrig trenger man ikke nødvendigvis skape en kunstig intelligens for å få en slik utvikling. Man kan jo også snakke om å utvikle mennesket selv, enten gjennom at man leker med vårt DNA eller kobler oss til maskiner. Foreløpig ser A.I ut til å lede an fordi det er lovlig og, foreløpig, akseptabelt.

Brukeravatar
Sulliken
Moderator
Moderator
Innlegg: 12247
Registrert: tor apr 15, 2004 3:47 pm
Sted: Kløfta
Kontakt:

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Sulliken » tir des 02, 2008 12:06 am

Vassvik skrev:
Kesseboy skrev:Hvor går grensa for sjølbevissthet? Kan man programmere sjølbevissthet?
Usikker på om direkte programmering er en mulighet. Tror heller på en slags justering.

Og vi har da alltid skapt egne guder. Som et resultat av en feilet søken etter svar, har menneskeheten tydd til religion som en slags trøst for vår uvitenhet. Inntil vi vet bedre, søker vi trygghet i noe som er i all hovedsak basert på spekulasjoner og syltynne profetier.

Snublet forresten over litt lesestoff her om dagen, om en religiøs retning jeg var heller ukjent med. Satanismen hadde jeg ikke hatt noe særlig bekjentskap til før nå, men det er langt fra så ille som de stereotypiske framstillingene jeg tidligere har sett.

De ni satanistiske erklæringer.

De ni sataniske synder.

Jordens elleve sataniske regler. Eller "Lex Satanicus

eeeh...
4. Hvis en gjest på ditt område irriterer deg, skal du behandle han ondskapsfullt og nådeløst.
7. Anerkjenn magiens kraft hvis du med hell har anvendt den for å oppnå hva du begjærer. Dersom du benekter magiens kraft etter å ha påkalt den med suksess, vil du miste alt du har oppnådd.
11. Når du beveger deg i åpent område skal du ikke plage noen. Dersom noen plager deg, skal du be han slutte. Dersom han ikke slutter, skal du ødelegge han.
Anyway. Du har nok rett i at de ikke er så ille som stereotypen tilsier, med spedbarnsofring, orgier og det som verre er. Men det som er viktig å få med seg er at disse folkene er ATEISTER!! De bruker Satan som et symbol; de er ikke djeveldyrkere (Jeg kjenner 2 stykker som kaller seg satanister og er med i denne "religionen")
Satanismen anerkjenner ikke at det eksisterer noen overnaturlig kraft i form av guddommer, men denne konflikten ses på som symbolsk for den sataniske filosofi.
http://www.satanisk.com/satanismen/index.htm" onclick="window.open(this.href);return false;
Selv om satanismen ikke anerkjenner noen guds eksistens, erkjenner den dog at den kristne etikk har mange gode poenger, for eksempel er den gyldne regel et glimrende utgangspunkt for ens oppførsel
Ta dæ en dram, kjære Runar Berg...

Brukeravatar
Vassvik
Innlegg: 1407
Registrert: fre jan 28, 2005 12:16 pm
Sted: Narvik

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Vassvik » tor des 04, 2008 9:56 pm

Mener på ingen måte at det er forsvarlig, men folk har en tendens til å danne visse fordommer mot ting de ikke er kjent med. Satanismen var en av disse tingene for min del, og det var bare interessant å se at satanismens hovedtrekk på ingen måte fremmer uprovosert vold eller ren dyrking av det onde.

Falt litt for "..Dersom noen plager deg, skal du be han slutte. Dersom han ikke slutter, skal du ødelegge han."
Hehe, det var bare et litt festlig ordvalg de foretok. Det etterlater så mangt til fantasien. :mrgreen:
Andres meninger støter meg.

Brukeravatar
Boombadila
Moderator
Moderator
Innlegg: 7320
Registrert: ons mar 26, 2008 11:32 am

Re: Epistemologi og litt generelt filosofi

Legg inn av Boombadila » lør jun 13, 2009 8:56 pm

Fant ut at jeg skulle bumpe en gammel tråd, ikke fordi det jeg lurer på ikke hadde passet i lurerpå-tråden, men mer fordi at jeg tror det er mest korrekt å ta den her.

Dagens emne omhandler er primært innenfor etikk, selv om det også er ett sentralt filosofisk spørsmål. Vi kan vel gå så langt som å si at det jeg nå skal tenke litt høyt om, og som det hadde vært kjekt å fått svar og (helst) saklige kommentarer til, er abort og enkelte sentrale spørsmål om det. Det er forøvrig mulig at noen av det jeg snakker om her er blitt behandlet tidligere på forumet.

I dag når mann snakker om abort, og hvorvidt i hvilken grad mann skal tillatte det, så snakkes det ofte om i hvilken uke av graviditeten grensen skal gå for abort. I så måte lurer jeg egentlig på hvorfor mann( i hvert fall i Norge) ikke tenker mer på kondomer og andre prevensjoner i dette tilfellet. Om mann velger å bruke prevensjon, så er mann jo ute etter to ting, det ene er jo å beskytte seg mot kjønnsykdommer og den slags, den andre er jo å hindre gaviditet(jeg forutsetter her at vi snakker om heterofile forhold). Det jeg da lurer på er følgende; hvorfor skal dette være mer rett eller galt enn å ta abort. Om vi nå skal være strengt "tekniske", så er jo ikke ett barn noe særlig mer enn en samling celler, en samling som riktignok vokser fra de første få til den senere mer komplekse samlingen som spretter ut av mor. Problemet her er jo strengt tatt et svært generellt ett, nemlig at et sted på denne reisen så oppnår denne samlingen med celler status som menneske, og her støtter vi på ett av menneskehetens grunnleggende spørsmål; hva vil det egentlig si å være ett menneske? Hva gjør at du får tildelt visse rettigheter som medlem av menneskeheten?

Og her kan mann jo ta opp ett poeng som Peter Singer tar opp, nemlig det fakum at om mann skal la kognitivitet være den avgjørende faktoren, så skiller vi ikke oss nevneverdig fra dyr før vi er ca 3 år gamle. Det er derfor han argumenterer for at abort kan foregå frem til at ungen er ca tre år gammel, og det er først da den oppnår status i menneskeheten som et fullstendig kognetiv medlem(dvs at hjernen er utviklet på ett høyere nivå enn hva som er tilfellet for jevnalderende dyr). Dermed kan man si at kognitivitet blir ett vanskelig skille, siden de fleste mener at abort, hvis det skal skje, bør utføres så snart som mulig etter unnfangelse

Her ser mann en tydelig forskjell mellom Aristoteles og Singer, hvor Aristoteles mente at det som skilte oss mennesker fra dyr var det fakum at mennesket var ett rasjonelt vesen. Dermed kan mann si at det er galt å ta en abort, siden vi ikke kan drepe andre rasjonelle vesener.

Dermed da er vi tilbake til hva som gjør en abort rett eller gal, og spørsmålet om hvorvidt et menneske har rettigheter fra den øyeblikket det blir unfanget, eller fra det øyeblikket det er født. Følger vi Aristoteles her, så vil det si at mann kan ikke ta abort, siden ett unnfanget menneske er et rasjonelt vesen, og disse rasjonelle vesene har en "gudegitt" rett til å leve. SInger, som tidligere nevnt, mener noe helt annet.

Det jeg her har presentert er to ytterpunkter i debatten, og det jeg lurer på er hva folket her mener. Når får ett foster status som et menneske, og hva er det som gjør mennesket spesielt fra andre dyr? Vår evne til abstrakt tenkning? noe så enkelt som tommelen? Og ikke minst, hva avgjør om abort er rett eller galt?

Jeg kan vel si så mye som at jeg mener at debatten om abort først finne ut hva mennesket er, og hvorvidt om det automatisk gir rett til å bli født. Mange sier at mann har en rett til å velge selv når mann vil dø, men ingen gir en valget om en vil leve, og dermed får mann, så vidt jeg ser det, et lite paradoks, hvordan kan mann vite om noen vil leve før personen svarer på om han vil dø eller ikke.
No one knows the reason for all this, but it is probably quantum

Svar