Prins Olav som "fredshisser"

[Los-Loco]

VG refererer fra en ny bok om kongehuset, og legger fram "sjokknyheten" om at prins Olav argumenterte for forhandlinger og fredelige løsninger med Tyskland på 30-tallet. Dette framstilles som sjokkerende, og flere historikere blant andre Hans Olav Lahlum og Per Egil Hegge framstiller det som om Olav var naiv og gjorde en feilvurdering.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arti ... d=10015447

For min egen del må jeg si at jeg etter dette (om mulig) respekterer Olav enda mer. At nazismen var en forkastelig ideologi visste selvsagt Olav også, men hans handlinger må sees i lys av hvordan situasjonen var FØR utbruddet av andre verdenskrig, og ikke i lys av hva nazistene fant på UNDER krigen.

En hver som på 30-tallet argumenterte for og forsøkte å få til en fredelig utgang på den spente politiske situasjonen i Europa burde hylles for sin framsynthet, og ikke disses for sin naivitet. Hadde de lykkes, kunne 62 millioner(!!) menneskeliv vært spart, og ubegripelige mengder med menneskelig lidelse vært unngått. At det eventuelt måtte ha krevd noen kompromisser med Hitler ville i lys av dette vært en liten pris å betale.

Olav; du er fremdeles Kongen!

[Boombadila]

Det interessante i så måte er jo at Kong Haakon fikk tak i og leste mein kampf på 30-tallet, så begge herrer var godt innforstått med hva som skjedde på kontinentet.

Noe som jo kan ha bidratt til deres klare holdning når Norge først ble dratt med i krigen.

[Los-Loco]

Nettopp. Når Tyskland først gikk til krig, var det for sent å tenke kompromissløsning, og Kongehuset med Haakon og Olav i front var vettige nok til å holde oss på "rett side" i krigen.

VG publiserer brevet fra Olav til hans fetter prinsen av Wales:

Det forekommer meg, og utvilsomt alle, at situasjonen i Europa er ytterst farlig, og jeg kan ikke unngå følelsen av at nå som Frankrike ser ut til å ha lurt
hele Folkeforbundet og oss alle, er alt blitt enda mye mer usikkert,
at det eneste som kunne hjelpe for å rydde litt opp, ville være et
nært forhold mellom England og Tyskland, jeg vet det er mange
ting som taler imot dette, men det ser ut for meg som den eneste
måten for virkelig å forbedre stabiliteten i Europa. Vær snill å ikke
tro at jeg skriver tøv, men jeg ser veldig pessimistisk på alt dette
akkurat nå.
Håper at min frykt er unødvendig stor og ønsker deg en god jul
og måtte det nye året bli bedre og lykkeligere enn det ser ut til i
dag.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arti ... d=10015451

Jeg kan ikke se annet enn at han hadde helt rett. Dersom Storbrittania og de øvrige landene i Europa (og USA for den del) ikke skulle kjørt "kald skulder" politikk mot Tyskland, måtte man ofre en del viktige prinsipper, men det kunne samtidig gjort det vanskeligere for Hitler å samle støtte til tanken om at Tyskland måtte gå til krig.

[Cheese Smirnoff]

Nå prøvde jo England å samarbeide med Hitler uansett, så bruker man enkeltes logikk her var vel også England nazivenner.

[Boombadila]

Det fasinerende, som også blir belyst litt i denne artikkelen, var at det var stuerent å være tyskvennlig. Man hadde nemlig bildet av det gamle tyskland, ikke det nye.
http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7853263

[Los-Loco]

Med det forbehold at jeg ikke har lest boka (enda) så må jeg si at jeg synes Bomann Larsen overdriver sterkt i sine uttalelser. Det er jo godt mulig han gjør det for å hause sin egen utgivelse, men det han bringer til torgs som "sjokkerende nyheter" finner jeg verken sjokkerende eller nytt.

For det første var det i 1935 ikke én åpenbar trussel mot freden i Europa, men to: Hitler OG Stalin. Begge to rablende gale diktatorer med ambisjoner om verdensherredømme. I 1935 hadde Hitler fortsatt tilgode å vise fram sine verste sider, selv om de som fulgte med i timen hadde fått med seg at ideologien nazistene forfektet ikke var noe å samle på. Stalin derimot hadde allerede etablert SINE konsentrasjonsleire, og han hadde i 1935 allerede sendt nærmere én million(!) mennesker dit. I tillegg var kommunismen i seg selv nok til å skremme vannet av de fleste makthavere i Europa, tatt i betraktning av at det ble forfektet væpnet revolusjon fra egen befolkning og regelrett utryddelse av kapitaleiere og makthavere.

Jeg finner det på denne bakgrunn underlig at noen kan sitte i dag og kritisere noen som levde i 1935 for ikke å skjønne hvem som var den største trusselen, for det var jammen ikke åpenbart.

Derimot berømmer jeg de som faktisk skjønte at en væpnet konfrontasjon mellom de ulike maktene i Europa ville bli en katastrofe av enorme dimensjoner, og at alt måtte prøves for å unngå det, herunder å slippe Tyskland "inn i varmen" for å bruke et uttrykk fra en av medieoverskriftene i VG.

Det hører forresten med til bildet at de høyre-ekstreme og nasjonalsosialistiske tankene hadde gode kår i Norge på midten av 30-tallet. NS´sin ungdomsorganisasjon NSUF talte rundt 6.000 medlemmer i 1936. Ønsket om å være en motvekt mot kommunistiske idéer om revolusjon kan nok ha vært en medvirkende årsak til framgangen.

http://www.norgesdokumentasjon.no/rappo ... ORGANI.PDF

[Boombadila]

Kanskje på tide å døpe om tråden til Kongetråden?

uansett, magasinet til dagbladet slår til med en god artikkel om Kongen.
http://www.dagbladet.no/2012/02/13/maga ... /20212937/