elsker denne type tråder, en sånn gamlis som meg som, så vidt jeg husker var på Aspmyra for første gang rundt 69-70, elsker å mimre. Poengterer at denne listen ikke er i prioritert rekkefølge, og farges av at 70talls gutta var mine guder.
1. Harald Berg, ingen over ingen ved siden. Beste Glimtspiller gjennom tidene, stor karriere også i Lyn og ADO den Haag. Sitat fra Ove Andreassen" det var bare å gå på løp, når Harald slo dæ gjennom, va det ikke spørsmål om ballen kom frem, det va spørsmål om ventilen sku vær opp eller ned"
2. Runar Berg. mannen med det største Glimthjertet, for en spiller, for et menneske, dessverre hadde ikke Drillo behov for denne type fotballspillere.
3. Arne Hansen, en som sa en gang at det var pga han at Jon Abrahamsen begynte å bruke hansker på trening.
skjøt oss opp i eliten i 76, kanskje bare Dutte som overgår legendestatusen i Glimt
4. Terje Mørkved, for et venstre bein, for en dribler, hadde noen vannvittige volleyskudd, når den gutten la hodet på skakke, myste og gliste, da smalt kula i krysset. RIP.
5. Ørjan Berg, gidder ikke bry meg om den RBK greia, mannnen var eminent, også han et offer for Drillostilen, da han dukket opp på 80-tallet steg fotballinteressen og optimismen i Bodø igjen, synd at han ikke fikk full uttelling for sitt talent i form av landskamper, og en skikkelig karriere utenlands, det hadde han fortjent
6. Arild Olsen, kalvbeint spiller uten ballfølelse, men han var en mann å ta med seg i krigen, jobbet og slet uttrettelig reiv opp motstanderen med sin energiske jobbing.
7. Stig Johansen, målkonge, stort hjerte for klubben, sympatisk kar uten stjernenykker.
8. Arild Berg, altfor kort karriere, mitt beste minne: Bjørn Viljugrein VIF, en av datidens beste markeringspillere møtte vår Arild på Aspmyra, tipper han fortsatt våkner midt på natta drivende våt av svette, for å si det sånn, tror ikke han ble den samme etter den kampen, husker ikke årstallet.
9. Tom Kåre Staurvik, er han den spilleren med størst potensiale, som ikke helt nådde opp til egne og andres forventninger? ja jeg mener det, han kunne blitt så stor som han sjøl hadde villet, har personlig fått smake skuddstyrken, står fortsatt Select på brystkassa mi
10. Trond Sollied, mannen som vekket Tornerose, som aldri ga meg jakka mi tilbake da han lånte den på første treningen, mannen som fikk oss til å tro på at gutta kunne gå på vannet, god spiller, fantastisk trener. takk Trond
så noen som fortjener omtale
Ola Haldorsen, alltid på, kondis som ingen andre
Sturla Solhaug, målet på Ullevål forteller egentlig alt om innstillingen han hadde
Mini, den største lille showmannen på 80-tallet, artig å gå på kamp i den tiden
Jon Abrahamsen, brølet hans skremte måsen på havet, lynraske reaksjonsredninger, når han sa fra, hørte alle etter.
Petter Solli, reddet oss i 94, takk Petter
disse og mange fler har gitt meg noen fantastiske minner, man har gått fra kamp enten sorgtung eller yr av glede, fotball er lidenskap, og den har jeg fortsatt
lykke til alle med sesongen 2014
