Hvem er dine Glimtfavoritter gjennom tidene?

[PEMA]

Vi er noen uker unna seriestart og Glimtpulsen slår som den gjorde på 90-tallet igjen.
Da var tilgangen på Internett minimal og vi forholdt oss til Nordlands Framtid og Nordlandsposten.
For meg som bodde i Vadsø var dette også en utfordring da avisene ikke alltid var å finne på Narvesen og de var alltid to dager på etterskudd.
Men man fulgte med på radio og bet negler hvergang vingnetten " mååål" kom.
I denne tia og senere dukket det opp noen helter som alltid vil være stjerner.
Jeg tenkte jeg skulle sette opp en liste med mine 10 favoritter i min tid som Glimtsupporter:

1. Runar Berg. Trenger ingen forklaring. Konge siden 1992 ingen over ingen vedsiden.

2.Tom Kåre Staurvik. Glemmer aldri hans frispark og skudd. 1993 sesongen hans var magisk. Kommer så høyt pga min fasinasjon og at jeg utallige ganger stod på Polarsletta med min #7 Glimtdrakt og druset ballen i mål.

3. Aasmund Bjørkan. raske kanter er Glimts varemerke. En spiller som ikke alltid var på topp, men når han var i form var han enorm!
Har drakta hans fra 1994 som også hjelper på.

4. Vegard Sannes: Finnmarking. Ståpåevne uten like, hater TIL. Innsats og gøts og det gledet meg veldig den sesongen han fikk spille og overrasket oss alle. "Det er bare en Vegard Sannes!"

5.Cato Hansen. Kom inn i 1995 fra 3.divisjon. Glimt hadde hatt vanskeligheter med å erstatte Sollied i midtforsvaret i 1994. Cato var en viktig brikke som løftet Glimt fra nesten nedrykk i 94(tåa til Petter Solli berget oss mot Sogndal)
til bronse i 1995. Stabil og en veldig hyggelig mann!

6. Stig Johansen, 1995, 1996 var fantastiske sesonger for Stig! Kom fra 3.div og bøtta inn mål!
Ble solgt til Southampton, men kom tilbake og var enda stor i 2003, da jeg en stund trodde han skulle bli matchvinner i cupfinalen.

7. Trond Olsen. Burde kanskje vært høyere på lista. Topp øyeblikk: mange! Men kvalikkampen på Aspmyra da han løp hele banen i jubeleus etter 1-0 og 2-0 er fantastisk! Gleder meg enormt til å se Olsen magi fremover og kan bli en legende på lik linje med kongen selv, Runar Berg!

8. Tor Egil Horn. 2003 sesongen var enorm, tatt ut på landslaget, men ble skadet, utrolig synd for Glimt og Tor Egil selv. Den Glimtkeeperen som jeg har stolt mest på i min tid med Glimt.

9.Bengt Sæternes. Stor kraftig og totalt suveren i de siste sesongene for Glimt! Glimts desidert beste spiller før han dro. Gikk til Brann og ble enda større.

10. Trond Sollied: Glimts viktigste spiller i 1992/1993, kom inn ikke bare som trener, men var beste spiller også. Det så vi tydelig da han gav seg i 1994 og måtte gjøre comeback for å berge plassen.

Mange ligger i sonen etter. Bla
-Arild Berg som i 1998 var enorm, men som dessverre ble syk og måtte legge opp.
-Ørjan kommer ikke på min liste pga den bittre overgangen til RBK som jeg ble dypt deprimert av som glimtsupporter.
-Perra Steinbakk, burde vært på lista pga sin innsats på lik linje med Vegard Sannes.
-Badou og Sane kommer nok inn etterhvert når vi tar gull i år.

Legger til en katastrofeliste:
1. Chad Gibson, skulle være messias og erstatter til Tom Kåre Staurvik.
Visstnok var han Australsk landslagsspiller, men ett totalt bomkjøp.

2.Lee Robertson. Skulle erstatte Stig Johansen, som spiss.
Ubrukelig på topp, spilte litt midtbane før han ble solgt vekk til Start(?)
Dyrt kjøp, men ikke valuta.

3. Iselendingene i 1994, ene spissen husker jeg ikke hva het, Kristjan Jonson stopper, Trond Sollied måtte gjøre comeback.
Huff..




Hvem er dine favoritter og hva synes dere om min liste?

[poteten]

Mange gode minner, men for meg er det følgende:


1. Runar Berg
Mannen med smilet, hjertet og omsorgen. Målene er en ting, men den avgjørende "tredjesist på ballen"-pasningene var alltid gulle god. Skriver seg inn i toppen når han velger å spille gratis en sesong.

2. Stig Johansen
Målteft. Attityd. Et ego på størrelse med månen, men et hjerte like varmt som nystekt pizza. Skriver seg inn på topp to på bakgrunn av de fantastiske målene mot LSK hjemme i debuten (3-3) og ikke minst da trønderne ble målbundet i cupfinalen 2003. Synd det ikke holdt helt inn.

3. Tom Kåre Staurvik
Driter i at det gikk skeis som trener. Hans fantastiske skuddfot var uendelig. Jeg kommer aldri til å glemme samtlige frispark i 93-sesongen som ble ekspedert som om det var åpen kasse. Vår egen lille primadonna. Legende i min verden.

4. Bent Inge Johnsen
Stjerno var god. Punktum. Problemet hans var at han likte snus og sofaen. Likefullt utøvde han fotballkunnskap som få kunne matche ham på og var alltid tre steg foran motstanderen sin. Fikk ham til å virke som verdens raskeste mann, mens sannheten egentlig er at han ville blitt fraløpt av en beruset åtte-åring.

5. Trond Sollied
Spillende trener. Attityd. Norges klokeste trenerhode. 94-sesongen, da alt var så jævla mørkt, så satt han på NRK-sendingene og sa alltid "vi e førr god tell å røkk ned" konsekvent på alle tullespørsmål om laget ville rykke ned etter tap på tap på tap. Og han hadde rett, der vi berget plassen på målforskjell.

6. Ola Haldorsen
En glemt brikke, mye hans egen feil pga treneroppdraget. Mest kjent som mannen som ikke kunne score mål. Inntil han la ballen flott i eget mål mot Vålerenga. Vi klappet i forbauselse. Et godt lag er ingenting uten den anonyme backen, sies det. Eg er einig.

7. Harald Brattbakk.
La gå, han var en leiesoldat, men da han satte inn mål mot Tromsø i serieåpningen på NRK tv i 1993, så var jeg solgt. God humor har han også.

8. Petter Solli.
Den lange tåa mot Sogndal i nedrykkskampen 94. Sier ikke mer.

9. Mounir Hamoud
Lojal og trofast. Har åpenbart problemer med hender når han må kaste en ball. En skikkelig fotballspiller, med andre ord.

10. Aasmund Bjørkan
Vingmannen kunne vært skikkelig høyt oppe på listen, men da burde han aldri. Jeg gjentar, ALDRI, gått til Enga.

Shame-listen:

Ørjan Berg.
Vil aldri bli tilgitt for den idiotiske måten han opptrådte på i forbindelse med overgangen til RBK.

Ludde.
Drømte om noe større og fikk sjansen. En milliard ganger. Tok den aldri. Burde aldri forlatt Glimt.

[poteten]

Jeg blir å lage liste på dette. 10 poeng og nedover for 1. plass og ned til 10. plass på hver liste.

Så får vi en ordentlig liste

[ingen87]

1. Runar Berg (trenger vel ingen forklaring)
2. Ronny Westad (topp keeper da jeg var ung og lovende keeperspire, skulle alltid være Ronny Westad når vi spilte fotball i friminuttene eller etter skola)
3. Tom Kåre Staurvik (Skudd / pasningfoten)
4. Trond Olsen (Viktig bidragsyter til forrige opprykk, scorer masse mål og mange assist)
5. Åsmund Bjørkan (Litt samme som Trond Olsen egentlig)
6. Tor Egil Horn (Hovedkeeper når jeg virkelig satsa, var på keepersamlinger med han som trener og hadde en sykt god sesong i 2003 - viktig bidragsyter til sølv i både serie og cup og ble belønnet med landslagsplass)
7. Stig Johansen (Ringrev med måltefte, ga alltid alt for klubben enten som spiss eller back. Jevnt over en god spiller)
8. Trond Fredrik Ludvigsen (Samme som Trond Olsen og Åsmund Bjørkan)
9. Thor Mikalsen (Mange år i klubben og sentral gjennom hele min barndom med Glimt)
10. Johan Lædre Bjørdal (En av de beste stopperne vi noensinne har hatt)

[Cheese Smirnoff]

1. Ruben Imingen - fordi Steigen
2. Titten Stensland - fordi Steigen
3. Ivar Andreas Forn - fordi Steigen

[PEMA]

Ingen87, venter spent på forklaringer på hvorfor disse ligger der de ligger.

[Taskeladdn]

1 Åsmund Bjørkan (Har alltid vært min favoritt, ble desverre brukt litt feil i slutten av karriæren og fikk ufortjent kritikk pga det)
2 Runar Berg (Trenger vel ingen forklaring, fortjener kanskje førsteplassen men får den ikke hos meg)
3 Stig Johansen (Værdens beste lille tanksetter, en spiller som alltid ga gass)
4 Tom Kåre Staurvik (Er vel ingen som har ødelagt stemmebåndene mine mere enn denne fyren, VARSKUUUU HÆÆÆÆR.. JAAAAAAAAAAAAA!!)
5 Christian Berg (Norges beste lagspiller, har alltid prestert. Er vel det beste beviset for at det er vanskelig å bli stor i egen by.)
6 Trond Olsen (Jeg ble solgt etter 5 mål i en omgang imot Mosjøen, det nærmeste jeg har kommet Åssa som den optimale kantspiller. Håper han blir å klyve oppover på denne listen etterhvært)
7 Arild Berg (Vår lille Messi, Å stå på lerkendal med latterkrampe etter et dribleraid og trøndere bare aplauderer. Det er memories for life. Desverre alt for kort karriære)
8 Thor Mikalsen (Prototypen på arbeidsjern, en innsats man gjerne skulle sett flere gjøre)
9 Ola Haldorsen (Han var stabil, en bauta og alltid sikker)
10 Andre Hanssen (Blanding av Ørjan og Mikalsen, jeg var sikker på at han kom til å herje for Glimt i mange år. Desverre ble det med drømmen)

[ingen87]

Ingen87, venter spent på forklaringer på hvorfor disse ligger der de ligger.

Fornøyd? :p

[PEMA]

Veldig, likte spesielt godt at du drar frem Thor Mikalsen.
Ikke lett oppgave å finne de 10, alle har sin egen mening og egne forklaringer.
Kom nå også på Tommy Hanssen som jeg håper noen vier en plass, selvom han bommet på straffesparket mot Rosenborg i 1993, som mest sannsynlig hadde sikret oss gullet og CL-plass i 1994.
Hvem vet hvordan det hadde gått... CL-Rosenborg-beholdt Brattbakk-slått Real Madrid-hegemoni-søkkrik osv.

[Taskeladdn]

Har egentlig kun et skikkelig Tommy Hanssen minne, det var når santlige på betongen skrek skuffet NEEEEEEEEEEEEEEEI så gikk det over til IIIIIJJJJJAAAAAAAA og vill jubeldans :P

[ingen87]

Thor Mikalsen var 90-tallets svar på Thomas Jakobsen. En skikkelig traver som kunne brukes overalt på banen, jobba og sleit uansett posisjon. Likte han veldig godt, i tillegg til at han er en fantastisk type utenfor fotballbana

Uansett vil jeg nok påstå at Westad er den største overraskelsen på lista, men var liksom en barndomshelt som delvis var med på å forme hva jeg skulle bli på fotballbanen.

[Garrincha]

Vanskelig, men prøver meg med denne:

1. Runar Berg, udiskutabel legende.
2. Tom Kåre Staurvik, hadde nok en av norgeshistoriens beste skuddføtter og en nydelig pasningsfot. De gangene han fant at han skulle bevege seg utenfor midtsirkelen hadde han et fantastisk driv fremover.
3. Trond Sollied, tok med seg vinnerkultur fra RBK og skapte et superlag.
4. Ronny Westad, fantastisk keeper og utrolig trivelig type.
5. Petter Solli, startet karrieren som spiss og endte opp med å spille stopper, og hvis ingen allerede har tatt avstøpning av tåa hans allerede, så bør det gjøres snarest slik at den kan stilles ut på et eventuelt fremtidig Glimt-museum.
6. Trond Olsen, lynving med null følelser for 1. Divisjonslaget Tromsø.
7. Stig Johansen, målfarlig med 110% innsats. Storscorer.
8. Ola Haldorsen, var ikke akkurat noen Messi fremover, men Gud hjelpe meg for noen taklinger den mannen var god for, og i gamle dager var det det som gjaldt hvis man var back.
9. Ivar Morten Normark, utrolig allsidig spiss, og han kunne også skyte frispark med begge føtter.
10. Tommy Hansen, eller Tommy 250 som han ble kalt, sliter på midtbanen i en årrekke som også scoret jevnt og trutt husker jeg ikke feil.

Kunne hatt med mange fler, vanskelig. Jeg ser nå at jeg har glemt Aasmund men det får bare bli med de jeg har valgt.

Edit: har ikke tatt med spillere før min tid, men skulle jeg det er det klart at Dutte, Arne Hanssen og Terje Mørkved hadde vært med på listen

[Glenn P]

Jeg er ikke gamle karen (25). En som ikke er nevnt her er Jonas Kolstad. Å komme med en topp-10 syns jeg er vanskelig, men vil gi Jonas hederlig omtale. Han har på elleve år (?) spilt 55-61 kamper, vet ikke nøyaktig. Inntrykket mitt er at han har gjort veldig mye for Glimt, spesielt utenfor banen. Kolstads hjørne er jo en deilig liten sak, for å nevne noe.

[PEMA]

Jonas er absolutt en kandidat for å være med på en slik liste. Husk at dette er din personlige mening og selvom du du "bare" er 25 år så har du nok ballast til å legge frem dine 10.
Gleder meg til at vi får de gamle ringrevene inn for å promotere 70-tallet og kanskje 80-tallet også?
Det er kommentarene og begrunnelsene so er interessante her som får oss til å mimre og kanskje den yngre garde lærer litt om hvilke fantastiske spillere som har vært innom Glimt i løpet av årene.

Når jeg nevner 80-tallet så kjenner jeg en spiller fra Vadsø som var konge en periode mens Glimt lå lengre nede i divisjonene: Kjell Arne Dahl.
Midtbanespiller med død i blikket, innsats på linje med en gladiator. Noen som husker han?

[Garrincha]

Var ofte på Aspmyra på 80-tallet, men husker ikke så mange spillere bortsett fra Mini, Petter Solli, Ola Haldorsen, Tor Arne Aga og at det var i alle fall et par sto som het Lasse som jeg ikke husker etternavnene på. Innbiller meg også at Glimt hadde en keeper som ble kalt 'Skinka' men det er mulig jeg surrer litt der

[Knuta]

1. Harald 'Dutte' Berg (Norges beste spiller gjennom tidene i konkurranse med Tom Lund)
2. Runar Berg
3. Arne Hansen
4. Derek Sørensen
5. Arild Berg
6. Ørjan Berg
7. Tom Kåre Staurvik
8. Bengt Inge Johnsen
9. Trond Olsen
10. Terje Mørktvedt

Husk at Glimt hadde sin største periode på 70-tallet

[eiriksin]

1. Runar Berg Var best på og utenfor banen, spilte gratis for klubben og ledet bergingsaksjon
2. Arild Berg. For en teknikk, skudd og ballbehandling.
3. Trond Sollied Var mye av hans ære at vi rykket opp i 92/93 og ble nymmer 2 i serien g vant cupfinalen!
4. Tom Kåre Staurvik Skuddene til Staurvik luktet det svidd av. Også meget god på spilleforståelse og passninger.
5. Christian Berg. Undervurdert spiller som hadde alfa og omega å si for om Glimt lyktes i kampene. Gjorde den usynlige jobben på banen. Uvurderlig utenfor banen.
6. Aasmund Bjørkan. beryktet lynving på 90-tallet
7. Stig Johansen. Beinhard target man med vilje av stål.
8. Jan Derek Sørensen. Ny lynving som også ble proff i Tyskland og fikk landskamper.
9. Bengt Sæternes. Kanskje den beste spissen glimt har hatt, men burde vært flere år i Glimt
10. Trond Olsen. Var vel ikke så mange år han var helt der oppe for Glimt, men han er tilbake og har nok mer å vise

[MhepA]

Tja, jeg er jo relativt ung så blir spennende å se hva jeg kommer på uten å la meg påvirke fra andre. Jeg kan heller komme med forklaring senere. Nå tenker jeg som spillere, så derfor nevner jeg ikke Øystein Gåre.

1. Runar Berg
2. Cato Hansen
3. Stig Johansen
4. Tor Egil Horn
5. Olav Råstad
6. Trond Olsen
7. Aasmund Bjørkan
8. Trond Fredrik Ludvigsen
9. Christian Berg
10. Arild Berg (jeg gråt da han la opp)

Dette er lista jeg kom umiddelbart på. Første som jeg tenkte på. Merkelig at ikke TKS er der, men han har aldri vært en av mine store helter. Jeg husker skikkelig godt når jeg fikk TFL's autograf som liten gutt. Cato er naturligvis der fordi han tok imot meg og lot meg være sammen med han en hel dag, joine trening og spille playstation hos han. Super fyr!

[Kesseboy]

Har laga ei litt annerledes liste, så metslistelageren får avgjøre om den skal bedømmes på linje med de andres. Kamp- og mål-statistikkene er henta fra Wikipedia og følgelig upålitelig, siden jeg ikke finner noen historikk-seksjon på glimt.no (fy skam!).

1. Runar Berg. Mannen som plasserer glimtet i Glimt. 315 kamper og 70 mål. Dette skulle være ei liste over undervurderte spillere, og jeg står fast på det – Runar Berg, på tross av all sin heltestatus, er nødt til å undervurderes. Hans bidrag har vært uvurderlig for klubben, det er ikke engang sikkert at klubben ville eksistert uten hans engasjement. Hans sti er ikke ren i et toppidrettsperspektiv, det har nok vært noen lange, seine, sommernetter, men dette er en Berg du ville hatt på laget ditt uansett form og farge. Kanskje vil vi se på ham som Bodø/Glimts siste bohem, den som bærer brua mellom den gamle regnskap-på-pølsepapir-kulturen og en ny, Halvorsen-initiert æra av profesjonalitet.

Det skal jo også nevnes at mannen skandaløst nok står oppført kun med fem landskamper, hvorav noen vel var på en Mikke Mus-turné i Karibien. Der snakker vi undervurdering.

2. Vegard Sannes. 125 kamper, fem mål. Åtte sesonger er monumentalt, og selv om mannen tidvis tilskrives kultstatus som talisman, hevder jeg at spillerbidraget hans var langt viktigere enn mange tillegger ham. Mange vil huske det utrolige dribleraidet mot TIL, for eksempel, og hvordan han løp inn i nettet for å hente ballen i 6-1-knusinga av Ham-Kam. Lagspiller med stor L.

3. Andreas Evjen. Ifølge italiensk (!) wikipedia står han med 150 kamper for Glimt, og for en back, kledelige null mål. Jeg husker ham som en dørgende uspektakulær, men pålitelig back. På slutten av nittitallet husker jeg at nåværende iTromsø-journalist Lars Eidissen og jeg sjøl var frustrerte og himmelfalne over at Evjen ikke ble tatt med i landslagsdiskusjonen i den da forestående post-Bjørnebye-æraen, uten åpenbare erstattere.

4. Lee Robertson. 40 kamper, ett mål. Ble kjøpt inn for å være målmaskin, men eks-Rangers-spilleren var fullstendig ute av stand til å putte. Ble derfor flytta ned for å spille sentral midtbane, og løste oppgaven med glans. Flere gode kamper, god ballfordeler og defensivt dugandes. Huskes lett for måltørken, men faktum blir at han spilte flere gode kamper på sentral midtbane.

5. Tommy Bergersen. 78 kamper og 31 mål. Mannen hadde altså et målsnitt på 0,4. Det er bedre enn Stig Johansen (som rett nok spilte en del kamper som back). Pålitelig spillertype som, om jeg ikke tar feil, kunne traktere både venstrekanten og den venstre indreløperrollen, teknisk og aldri utprega svak, slik jeg husker ham.

6. Olav Råstad. 124 kamper, 12 mål. Bodø/Glimts svar på Michael Carrick. Som en slags miniversjon av Runar Berg i denne sammenhengen – Råstad var en verdsatt spiller blant mange, men etter mitt syn fikk han for lite skryt og for mye tyn. Selv om han fikk mange kamper og gjorde synlige bidrag, mener jeg bidraget var større enn han har fått credit for. Var svært sentral i den gode 2003-sesongen.

7. Jan Egil Brekke. Står oppført i italiensk wikipedia med 44 kamper over to perioder for Glimt – og null mål. Det siste er sørgelig usant – satte den deilige spikeren i Tromsø-kista i cup-semifinalen i 2003. Var, som Råstad, en undervurdert brikke i 2003-sesongen, og bidro med stabilitet og jamn kvalitet, som trengtes, kanskje heller enn det villeste toppnivået.

8. Randall Brenes. 56 kamper, 16 mål. Ble, sammen med Roy Miller «Ragnvald» henta inn i den totalt miserable 2005-sesongen. Brenes fikk aldri spille på styrkene sine, mens Miller aldri fikk spille, i Haldorsens skrekkregime. Det påfølgende året ble lille Brenes toppskårer i Adeccoligaen, med (blant annet) sju headinger. Slu boksspiss, bevegelig og teknisk, og et tidligere medlem av Fifas Players to watch-liste for latinamerika. Var nok i utgangspunktet for god for Glimt, og gjorde nok et dårlig karrierevalg ved å komme til oss.

9. Odd Karl Stangnes. Fikk bare 17 kamper for Glimt, men gjorde et varig inntrykk med innsatsvilje og patos. Huskes godt for å ha slått Jostein Flo i magen, og sluppet unna med det. Han er også kjent som den eneste norske spilleren som har skåret i samtlige divisjoner, fra Tippeliga til 8. divisjon.

10. Stian Theting. 103 kamper og 13 mål. Jernmannen. Flere vil stusse på at jeg framhever Theting, etter å ha levert rimelig blodig slakt på en del spillerbørser tilbake i 2008. Jeg tror jeg klarte å være tydelig på at jeg mente Theting ble brukt feil, og at det langt på veg ikke var hans egen feil at ting ikke alltid gikk som smurt. Innsatsviljen var det imidlertid aldri noenting å si på, og Thetings evne til å fungere som brekkjern fra venstre indreløperrolle er et eksempel til etterfølgelse.

Noen boblere som ikke helt nådde opp denne gangen, ikke fordi deres bidrag har vært mindre betydelig, men fordi jeg anser at de har fått langt mer passende anerkjennelse for sine bidrag:
Per Ivar Steinbakk
Thomas Rønning
Willis Forko
Jonas Kolstad

[FSHelgeland]

Må vel komme med min liste jeg også, naturligvis noe farget av de siste årene men kommer nok innom noen fra tidligere tider også i min vandring for å komme frem til de ti.

1. Runar Berg ( Er det noe tvil? spilte en sesong gratis når klubben trengte det som mest. Legende)
2. Harald Berg (Var han europas beste spiller? I alle fall den beste amatøren)
3. Ørjan Berg ( solid spiller og kanskje blir hans sønn den neste store Berg? Ørjan klarte det umulige, han imponerte meg voldsomt i den kampen som Glimt tapte 6-0 mot Start)
4. Tom Kåre Staurvik (skuddfoten alene kvalifiserer til en plass på denne listen, å da har jeg ikke engang tenkt på pasningsfoten enda, oh la la)
5. Arne Hansen (Med i vår første storhetstid, spiss som lagde det ene målet i vår første cupseier)
6. Terje Mørkved (Med på det store laget, 78 kamper i øverste divisjon for Glimt og kaptein under cupfinalen i 1975)
7. Tor Egil Horn (Har Norge sett en bedre keeper i en mot en situasjoner?)
8. Stig Johansen (sinnsykt rå i boksen)
9. Tommy Hansen(cupfinalehelt i 93, og tidligere kollega av meg i YIT)
10. Bent Inge Johnsen (Stjerno, et fotballtalent utenom det vanlige kom fra Mosjøen hvor jeg etter hvert har bosatt meg.)

[Garrincha]

Jeg synes det er meget interessant at du setter Runar over Dutte, men det sier egentlig alt om Runar Berg. Det SKAL egentlig være umulig å toppe legenden Dutte Berg, men hvis det skulle være noen så er det legenden Runar Berg! sett opp statue av begge to!!

[eiriksin]

Jeg mener at Arild Berg en kort periode var den beste av alle, synd han fikk ødelagt karrieren. Ville nok havnet på landslaget om han hadde fått fortsette utviklingen.

[Shredd]

Med alderen som ulempe er mitt eneste møte med brilliansen fra 70-talls laget ett møte med Glimt oldboys, hvor Jakob Klette stod grodd fast på midten, men fikk han ballen fikk du den faen ikke vekk fra han. Eminent førstetouch på de gutta. Lista er vel derfor relativt blottet for den generasjonen der.

1. Runar Berg. Trenger ingen forklaring. The one and only.

2. Tor Egil Horn. I mine øyne den soleklart beste keeperen Glimt har hatt så lenge jeg har levd. Fantastisk sesong i 03, og må ha vært en av Norges beste straffestoppere gjennom tidene. Tok så og si alt den sesongen fra 11 meter.

3. Andre Hanssen. Det basert på første periode i Glimt. Kom inn som uredd unggutt og la ned jobb for 5 mann på midten. En spiller jeg i føler får for lite kred for jobben han gjorde. Arbeidsmaur numero uno. Udødeliggjort i mitt minne etter en fremragende opptreden på Brann stadion i 02 med 3-1 seier til de gule. Mitt eneste oppgjør på Brann stadion, og verdt hver en km jeg og min far kjørte fra nordvestlandet for å få det med oss.

4. Stig Johansen. Gav alt, alltid. Uten å ha statistikk foran meg så må mannen bortimot ha fått flest frispark noen gang i tippeligaen. Taktisk geni med upåklagelig nordnorsk stil og sjarm. At han liker å score mot RBK gjør heller ikke noe. Utligningen på Lerkendal i 95 hvor han kommer rett fra båre på sidelinja og chipper over By Rise fra 40 meter er fremdeles ett av mine beste Glimtminner.

5. Tom Kåre Staurvik. En av barndommens store helter. En virkelig fotballbohem. Hvis han først gikk ut av midtsirkelen kunne du ta deg faen på at støvlene var fylt med krutt. Aner ikke hvor mange ganger jeg har sett cupfinalemålet, men det er mange. Full jubel på biltur med familien når Staurvik hamrer inn mål mot Sampdoria sitter også klistret på minnet. Staurvik var verdens mest spennende spiller på radio, sjeldent en radiovert hisset seg sånn opp som når Staurvik ladet slegga.

6. Anders Konradsen. Kanskje litt overraskende, men jeg var virkelig fan av Konradsen, og er fortsatt forsåvidt. Når han virkelig begynte å bli god føltes det i hvertfall ut som at det var lenge siden en ekte Bodøgutt var kommet opp og slått ordentlig igjennom. Var på en måte den første høstingen av talentarbeidet etter Gåres tid i Glimt og beviset på at man hadde klart å videreføre mye av Gåres arbeid.

7. Øystein Gåre. Så får noen bare arrestere meg om han ikke faller inn under tanken bak tråden. Øysten Gåre er for meg 90-tallet med Glimt. Han var der for det meste og for oss som gikk på fotballskole på bankgata siste uka i ferien så var han Glimt-in-person. Har mye av æren for at Glimt har fostret opp så mye som de har. Hedersmann av rang.

8. Bengt Sæternes. For en spiss han var i Glimt. En åpenbaring. Kunne nesten bære laget på egne skuldre hvis de andre 10 hadde en dårlig dag. Så nær ved å gjøre det utrolige når han herja med RBK forsvaret på Lerkendal i 4-3 tapet i 02. Uten Sæternes hadde vi rykka ned i 02. Utrolig stas når han fikk komme innpå mot Island på Aspmyra også.

9. Bent Inge Johnsen. Mannen som man ikke skulle tro var profesjonell fotballspiller. Dørgende kjedelig og sløv uten for banen, men på banen storspilte han uansett hvor han ble plassert. Tilogmed i mål, dog ikke i Glimt. Brydde seg egentlig bare om en ting, være først på ballen. Stjerno.

10. Aasmund Karl Bjørkan. Han var livredd høye baller og kroppskontrakt, men lett på fot og slu som en rev. Oppskriften på en 4-3-3 ving og når man er oppvokst i Innstrandens fra tidlig 90-tall så var Aasmund forbildet man skulle ta opp arven etter. 93 sier jeg bare. Bjørkanmania. Fra kroppsfinta som satt ut keeper til nedsablinga av Brann i cupsemien. Og bare det at han skada seg på flyet på vei nordover etter perioden i Vif er med å gjøre Bjørkan helt konge.

[poteten]

Dette er en av årets koseligste tråder. Ever.

[MhepA]

Årets, ever?