Knuta wrote:Glimt er gode når de presser motstanderen, er tett i duellene, stenger av rom, og satser på raske overganger.
Og dette er en ganske éndimensjonell tilnærming, spesielt når man ikke parer med Mourinho-esque kynisme og uvanlig gode ferdigheter sentralt i banen. Helt ok for et lag som er fornøyd med, eller ressursmessig bundet til, å være utfordrer til en middelhavsplass på tabellen. I norsk sammenheng synes jeg ikke Glimt skal være tilfreds med det.
VIF spiller jo helt bevisst på dette, lar Glimt ha ballen mye og venter på at det skal skje noe (hint: Det skjer ikke noe). Glimt var kanskje uheldige mot Godset, men man var ikke gode på det man skal være gode på, og man var ikke bedre enn Godset på noe anna heller. Da taper man mot et lag som er bedre spiller for spiller.
En kjedelig spådom fra meg, som er en ekstremt dårlig tipper, om de gjenstående kampene:
Borte mot RBK taper man, fordi man prøver seg på en kontringsbasert "soak up"-strategi som ikke fungerer mot et lag som har overlegent bedre angripere enn Glimt har forsvarere. Kan bli stygge sifre. (Her hadde noe annet strengt tatt vært sensasjonelt, tror knapt den taktikeren finnes som kan komme på ei bedre egna oppskrift for Glimt).
Hjemme mot LSK blir det en dødskjedelig affære som ender 2-2 etter mål på kampens eneste fire målsjanser. Nettopp fordi LSK legger seg lavt og satser på å kontre på et frustrert hjemmelag som legger seg lavt og satser på å kontre på et frustrert bortelag.
Borte mot TIL vinner man, fordi TIL må angripe, er ekstremt dårlige til å regulere sitt eget press, og i tillegg har ekstrem motglid. Glimt er vel så gode spiller for spiller og drar hjem med tre poeng fordi de får kontre inn to mål, i tillegg til den obligatoriske TIL-keeper-tabben. Skal ikke se bort fra at et langskudd flyr inn etter å ha tatt i en forbipasserende måse eller noe sånt.
Hjemme mot Stabæk taper Glimt for et bortelag som legger seg lavt og satser på å kontre på et frustrert hjemmelag som legger seg lavt og satser på å kontre på et frustrert bortelag, men der bortelaget er såpass mye bedre at de klarer en knepen seier. 0-1 eller 1-2.
Håper så klart jeg tar feil.
Når du forventer det verste. Venter på at det skal skje. Og så skjer det.
Glimtfølelsen.