Generell diskusjon rundt Bodø/Glimt

[Larsson]

Jeg tror det kommer en god Glimt-nyhet i dag som kan øke sjansen for gull. Nyheten angår ikke spillerlogistikk eller noe slikt.

[Larsson]

At cupen avlyses øker sannsynligheten for gull med noen desimaler. Dette laget trenger færrest mulig kamper, ikke flere. Strålende løsning for Glimt.

[gavharr]

Enig. Skjønte at det måtte være cupen du siktet til. Når det er sagt, så håper jeg på litt overgangsrykter snart, og da helst om spillere inn selvsagt...

[youron]

Jeg tror det kommer en god Glimt-nyhet i dag som kan øke sjansen for gull.

Hva da? Cup eller at Glimt får gullbarrer fra Danny Hayes

[gavharr]

Meget fin artikkel om Glimts reise fra 0-0 mot Sandnes Ulf i 2017 og frem til nå:
https://www.eurosport.no/fotball/elites ... tory.shtml

[mortsto]

Et poeng er jo også at cupen neste år er vurdert spilt tidlig, med påfølgende e-cupplass. Mao er det ikke sikkert at 4.plass i år får e-cup.

[J I P]

Hipp Hurra for Norges sprekeste 104-åring.

Vi kan jo mimre tilbake med å se på NRK Nordland sin sending fra 100-års jubileumet.
https://www.nrk.no/video/nettsending-bo ... aar_281749

Edit: Linken virker ikke hos meg

[Larsson]

Molde med 120 minutter i beina og deres viktigste kamp noensinne neste runde. Enda noen desimaler mer som taler for Glimt-gull.

[Novi]

Men de har jo så stor stall, så ingen problemer!
- MP, Dagbla'

[J I P]

Glimt har nå 10 hjemmeseire på rad skriver Nettavisen i serien. 8 i år og seier ifjor mot Kristiansund (3-0). Den 10-ende må vel være seieren over Zalgiris den første.

Det hadde vært fint å fått 10 på rad i serien også. Da må vi bare slå Vålerenga i neste hjemmekamp. Og deretter 10 på rad i i serien i år.
Vi må nok jobbe ei stund til for igjen å få 10 på rad i serien både borte og hjemme men vi bygger oss stadig oppover.

[J I P]

Da har man fått lagt inn en tråd med Tysk språk også i vårt "engelske forum":
https://www.dfb-akademie.de/fk-bodoe-gl ... d-11009338

Da kan våre gjester fra fremmede land kunne finne litt info om superlaget uten å bruke translate.

[J I P]

Glimt og Bodø i A-magasinet i morgen:
https://www.aftenposten.no/amagasinet/i ... lende-byen

Edit: Er bare å gå en tur innom biblioteket eller åpne opp dagens Aftenposten i butikken hvis du trenger å se på produktet før du kjøper avisa til minneboka fra den utrulige 2020-sesongen

Edit: Lærte et nytt ord etter å ha lest denne artikkelen: Naturbane - en kombinasjon av Natur og Urbane
Edit 2: Er det lyd når man leser artikkelen på Aftenposten sine nettsider? Finner ikke noe knapp for å slå den på så hvilken sang er det J-feltet synger her?

[Kesseboy]

Hvordan takler dere dette, egentlig? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg for tida.

[tomath]

Jeg bare koser meg. Føler ingen frykt. Har ikke noe behov for å ta forbehold når jeg diskuterer fotball med kompiser. Dette blir seriegull, og sånn er det bare. Problemet med dette er at den nummenheten jeg har opparbeidet meg over en mangeårig periode, som gjør at skuffelsen og bitterheten blir til å leve med i de periodene hvor det går dårlig, nå er totalt vasket bort. Så jeg er litt bekymret for hvordan jeg blir å takle det den dagen det begynner å gå nedover igjen.

[liverglimt]

Koser meg jeg også, men noen ganger så tar jeg meg i å tenke at plutselig så blir vi dømt til evig 2 div avd F. Men hva gjør man ikke for ette gull i eliteserien?

Surrealistisk er det. Så glad for at jeg får oppleve dette. FØles som alle kamper man har slitt seg eller hatt det så morsomt med får en annen dimensjon nå som det kanskje krones med gull.

[poteten]

Hvordan takler dere dette, egentlig? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg for tida.

Helt ærlig? Jeg lever i ren fornektelse i Trondheim. Jeg går på jobb og justerer ned ambisjonene.
"nei, dette holder selvsagt ikke helt inn"
"Moro så lenge det varer"
"Vel, vi har ikke god nok bredde"
"nei, det må regne atombomber i Tromsø før Glimt tar DET gullet, hehe"

Men, så sitter jeg der og ser på bakgrunnsbildet mitt av "Førr Evig" og så begynner jeg rett og slett å nesten grine, felle tårer og hikste, for jeg innser at Bodø/Glimt, mitt Bodø/Glimt, et Bodø/Glimt jeg har grått for og kastet snøballer på Sogndal-spillerne under nedrykkskampen i 1994, kampen også kjent som "Petter Sollis lange tå". Jeg har gått og forbannet Harald Aabrekk i minst 24 år etter Oscar-prestasjonen hans som endte med en rødmende Aabrekk på båre ut av Aspmyra i 1-2-tapet mot Tromsø.
Jeg har jublet over å "bare" tape 5-4 på Lerkendal og karaktirisert 1-1 etter full tid i en cupfinale mot RBK i 2003 som en cupseier.
Med hua i hånda-mentaliteten er så sterk. SÅ STERK, når det kommer til Bodø/Glimt.

Den dagen, om den virkelig kommer, at atomraketter fra en ilter Putin ramler ned i Nordens søppelhaug, at Glimt skal skrives inn i historien som "seriemestre 2020", så blir jeg å gråte.

Det vil være, by far, noe av det største som har skjedd i mitt liv. Og i svake øyeblikk er det så at jeg har vondt for å velge hva som faktisk ER det største som har skjedd i livet mitt.

Og jeg har barn.

Nei, jeg har det bra. Og ikke bra. Og så er jeg litt vantro. Bittelitt.

For atomavfallet fra Nordens Spy kan jo blåse sørover.

[Sulliken]

[Boombadila]

Hvordan takler dere dette, egentlig? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg for tida.

Med fare for å være usaklig....
https://www.youtube.com/watch?v=wyQ-tScuzwM

[mortsto]

Poteten har egentlig sagt mye av det jeg føler, bortsett fra at jeg la den naturlige pessimismen bort for fire-fem runder siden eller så. Jeg ser rett og slett ikke at sprekken kommer, og har etter det gått rundt på skyer. Jeg har i mørke stunder tenkt på hvorfor jeg valgte å begynne å studere, og deretter bosette meg i Trondheim. Hvorfor ikke heller Bergen, der fotballaget underpresterer kontinuerlig og titt og ofte går på smeller mot Glimt? Hva så om det regner hele året, det er en liten pris å betale sammenlignet med det å kontinuerlig omgi seg med feterte trøndere som ser seriegull og europacupkamper kommer trillende inn som perler på en snor. Her er Glimt en sjarmerende, men ufarlig lillebror, som en forventer en kan hente spillere fra, samtidig som de blir sjokkert når jeg poengterer at jeg tvert imot ikke håper de kvalifiserer seg til Europa.
Det er så mange ganger jeg har spurt meg selv hvorfor jeg orker å engasjere meg i noe som skuffer så ofte.
2009: Glimt styrer mot nedrykk. På jobb overhører jeg to damer som helt åpenbart ikke bryr seg det døyt om fotball, diskuterer det å være supporter.
"Jeg skjønner jo de som er supportere av gode lag, men tenk på alle de som heier på lag som hele tiden taper. For dem må det jo være bare trist".
Så jævla spot on.
2017: Glimt er nok en gang i Obos, etter å ha rykka ned på mest mulig skammelige vis i jubileumsesongen. RBK-supporter på jobben spør (utrolig nok mer oppriktig undrende enn sarkastisk) "Er det ikke litt trist å vite at Glimt aldri kommer til å vinne Eliteserien?"
Husker ikke hva jeg svarte sånn ordrett, men det var vel noe om at det ikke er premieskapet som er grunnen til å være glimtsupporter, det er de gode enkeltkampene. Lokal identitet, det perfekte overgangsspillet som bare plutselig skjer og som ender med mål, og en sjelden søndags kveld i eufori. Naiv Gladfotball som gjerne ender 3-3, eller gode prestasjoner og hederlige tap mot RBK. Så har jo drømmen alltid vært der, faen Leicester vant jo PL med ti poeng? Det er jo mer usannsynlig enn at Glimt skulle klare det i Norge. Gammel irritasjon over sjansen som glapp i tilbake i 93. Det var liksom muligheten vår det. Spol to år tilbake og vi feirer 25 årsjubileet med bankett og ekstra bilag i AN for å feire det legendariske 93 med cupgull og det jævla sølvet i serien. Klubbens soleklart største prestasjon i "moderne" tid. Samtidig som en mimrer seg til en svunnen tid da Glimt kunne kjempe mot de beste og ta medaljer, kjemper klubben seg til en hederlig 11.plass. Det er vel omtrent det beste en kan håpe på? Det er ikke realistisk å konkurrere mot RBK og Molde. Glimt har ikke ressurser.
Så starter 2019 på helt fantastisk vis. Festfotball som gleder og begeistrer. Så var det nesten en lettelse når Molde rykka fra. For det måtte jo skje. Glimt vinner ikke serien. Og like greit at en innser det tidlig i sesongen, sånn at en heller kan juble for sølv istedet for å kjenne på skuffelsen over tapt gull i siste runde. Nok et nesten-år som strengt tatt er over all forventning.
2020. Et vanvittig år. Så utgjort at Glimt spiller den vakreste fotballen vi har sett for tomme tribuner. Samtidig, i et år som er så feil og mørkt på så mange måter, så lyser jeg opp ved tanken på at det kun er noen dager igjen til neste kamp. Tungt å slepe seg de få skrittene fra seng til hjemmekontor en grå mandags morgen? "Pssst. Glimt skal spille på San Siro om noen dager." Fantastisk. Det er så herlig, at det er vanskelig å finne ord. Dette er sesongen vi kommer til å snakke om i årtier. Og nå er vi midt i det. Jeg er ikke nervøs engang. Jeg bare nyter hver dag og hver kamp. Og skriver lange, usammenhengende innlegg på Glimtforum.

[ingen87]

Hvordan takler dere dette, egentlig? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg for tida.

Men, så sitter jeg der og ser på bakgrunnsbildet mitt av "Førr Evig" og så begynner jeg rett og slett å nesten grine, felle tårer og hikste, for jeg innser at Bodø/Glimt, mitt Bodø/Glimt, et Bodø/Glimt jeg har grått for og kastet snøballer på Sogndal-spillerne under nedrykkskampen i 1994, kampen også kjent som "Petter Sollis lange tå". Jeg har gått og forbannet Harald Aabrekk i minst 24 år etter Oscar-prestasjonen hans som endte med en rødmende Aabrekk på båre ut av Aspmyra i 1-2-tapet mot Tromsø.
Jeg har jublet over å "bare" tape 5-4 på Lerkendal og karaktirisert 1-1 etter full tid i en cupfinale mot RBK i 2003 som en cupseier.
Med hua i hånda-mentaliteten er så sterk. SÅ STERK, når det kommer til Bodø/Glimt.

Dette avsnittet må være det sterkeste som har blitt skrevet på dette snart 20 år gamle forumet. Kjente jeg fikk en klump i halsen når jeg leste dette. Har egentlig ikke tatt det så veldig mye innover meg, før jeg leste dette. Alle de årene, i regn og sludd, på bortebaner som antakeligvis idag er gjengrodde granskoger på Østlandet. Plasser man ikke visste at det fantes fotballag før man satt på GLIS-bussen. Nedrykkskamper. Tårene etter Start-kampen i 2005, som var siste halmstrå for å holde seg i Tippeligaen. Under kampen fikk pappa en telefon om at oldemor var død. Aldri har jeg vært så langt nede etter en fotballkamp. Det ligger en film fra 2005-sesongen på YouTube, og det hender at jeg ser den for å minne på hvor jævli det kan være. Lydsporet er selvfølgelig Coldplay - Fix You.

Alle disse forhåpningene! Nå har vi en god årgang på vei! Hvor mange ganger har vi ikke sagt det? Så forsvinner Anders Konradsen og Stefan Johansen nærmest gratis til Godset i bytte mot Jim Johansen. Vi hadde spillere som Badou og Sørloth og nå måtte det gå veien! Og ikke minst 2016 sesongen, der vårt kjære Glimt starta med to seire og en uavgjort og leda serien etter tre runder.. For et år det skulle bli! Det ble det også, i negativ forstand. Alt raknet, selv etter at vi henta fem klare forsterkninger i sommervinduet, ble det ikke noe bedre. Det gikk bare en vei! Heldigvis var min samboer høygravid i november, og jeg hadde noe positivt å se frem til. Livet er mer enn bare fotball, løy jeg til meg selv.

Så nå sitter man her da. Serieleder med 16 poeng, og ser frem til AC Milan borte på San Siro.. HVA I HELVETE (unnskyld uttrykket) var det som skjedde! Senest i helga prata jeg og en kompis om dette. Vi føler oss godt over gjennomsnittlig opptatt av Glimt, og følger over gjennomsnittet med på hva som skjer på Aspmyra, men ingen av oss skjønner dette. En ting er å være i gullkampen, en annen ting er å vinne 16 kamper av 18 mulige, og ikke tape på over en halv sesong. Hvordan i all verden er det egentlig mulig? Vi er på vei mot en av tidenes sesonger på norsk toppnivå. Selv ikke Rosenborg har hatt en liknende start (hvis man kan kalle det en start enda). Det er Bodø/Glimt, vårt Bodø/Glimt. Ikke i Adeccoligaen eller Obos, det er Eliteserien! Og nå venter AC MILAN i Europa League! Neste år venter mest sannsynlig Champions League. BODØ/GLIMT i CHAMPIONS LEAGUE! Se for dere et fullsatt Aspmyra, og så dundrer det nye lydanlegget ut Champions League-hymnen til et brusende fyrverkeri. Det er ikke lengre en fjern drøm! For hver helg som går, er det et skritt nærmere virkelighet! Bare få orden på COVID-19, for det er det eneste som gjør dette usannsynlig. Et fuckings virus kan ta fra oss drømmen om å høre Chapmions League-hymna på Myra! Jeg kommer til å stå utenfor bare for å høre hymna!

[Knuta]

Det eneste minus nå er at jeg gjerne kunne ventet med å møte Milan på San Siro til en kvartfinale i EL. Skulle ønske Glimt hadde like lett vei til sluttspillet som RBK og også Viking(selv om tapte). Blir litt kjipt å sitte å se på RBK og Molde videre i EL, mens det beste laget kanskje allerede har vunnet serien i november 4-5 uker før slutt. Hadde vi fått Milan hjemme på kunstgress og dårlig vær hadde vi gått videre.

[JHA]

2020 er tidenes suksess uansett hva som skjer resten av sesongen. Jeg har begynt å fantasere om fremtiden, neste år blir det champions league kvalifisering!!
Spørsmålet er jo da, finnes det noe håp om at dette kan vare over flere sesonger? Det jobbes jækla godt i klubben, er de som skal ta over for de som forsvinner nesten allerede klare?

Vi klarte å erstatte Layouni og Evjen, er det da så usansynlig at vi klarer å erstatte Zink og Hauge?
(Tounekti, Solbakken, lillebror Hauge, Melkersen, masse talent er allerede klare til å ta neste steg)

Kan vi håpe på at vi får beholdt en av spissene? Har vi økonomi til å hente erstatter? ( Espejord har blitt nevnt )

Vil vi miste noen i forsvaret? Bjørkan og Lode er vel mest aktuelle. Men vi har Foosnæs og Høibråten allerede i stallen.

Antar at både Salte og Fet er her neste sesong, her har vi flere unggutter som også er aktuelle.
Den eneste som vi blir å slite med å "erstatte" det er Berg, den gutten er uerstattelig! Eller? Ask?

Ja vi vil nok bli svekket til neste sesong, som vi jo ble til årets sesong....

[Kesseboy]

Det er Bodø/Glimt, vårt Bodø/Glimt. Ikke i Adeccoligaen eller Obos, det er Eliteserien! Og nå venter AC MILAN i Europa League!

Jeg tenker dette, men jeg trenger ikke gå helt til resultatene, tabellen eller noe. Det er isolert sett vilt nok at det er et norsk lag som stadig vekk spiller drømmefotball; et lag som gjør ting med ballen for å spille ut motstanderen med eget spill, ikke bare for å utnytte en svakhet eller benytte seg av en eller anna fysisk-statistisk artefakt. Et lag som spiller FOTBALL. Fyfansteikeihælvete så sjalu jeg hadde vært om det var noen andre i Norge som spilte den fotballen. Men så er det ... Glimt. Høh? Er det mulig?

[Knuta]

Brann på sin egen hjemmearena legger opp sin taktikk ut fra Glimt sine ferdigheter. Sånn er det blitt . Det er nesten ikke til å tro.

[mortsto]

Jeg tror jo at seriegull, europacup 2021 og videre satsing kan holde på en del spillere. Et par fra angrepsrekka er nok tapt, men det er ikke helt usannsynlig at Patrick og Fredrik kan tenke seg en sesong til om ikke tilbudene utenfra er for gode. Bare det at vi vil være det eneste laget som kan spille CL/EL neste år, er jo en utrolig fordel når vi skal hente inn forsterkninger.
Så tror jeg Glimt som organisasjon er profesjonalisert på en måte som vi supporterne har etterspurt i årevis. Bort med pizza og burgere. Bort med aksept for å konkurrere i eliten også i Bodøs uteliv. i A-magasinet sier Ulrik at han legger seg klokka ti hver kveld, han veies hver dag, og når han skal spise på Aspmyra, så står det en lapp med hvor mange gram proteiner akkurat han skal ha i seg den dagen. Alt dette gamle pratet om å bli best på det som er gratis. Endelig skjer det, og jeg tror vi skal se positive ringvirkninger av dette i mange år. Det er bare å krysse fingrene for at RBK ryker før gruppespill. De blør virkelig penger i år. Jeg tror fort vi kan ta medalje i 2021 også.