Pressen

[Sulliken]

Fra nyhetsformidlere har pressen/media blitt mer og mer skandalepreget. Spesielt mot topp-politikere. Først Osmundsen. Det er forståelig, da hun ansatte ei venninne etter å ha sparket det gamle barneombudet uten grunn. Det var det uforstand i tjenesten som gjorde at hun måtte gå.

Så var det Åslaug Haga. Media tvang henne og til å gå, men dette pga. private forhold, ikke pga hvordan hun gjorde jobben sin. Hun fikk til mye av det hun hadde satt for seg, men det vil ikke bli husket. Kun at hun er en skattesnyter og har liten troverdighet og blablabla. Virker nesten som om "Vær varsom plakaten" er helt kastet på båten, spesielt med tanke på Dagbladetfotografen som tuslet rundt i hagen hennes og tok bilder.

Ser for meg sjampisen ble sprettet i diverse lokaler i akersgata da hun kunngjorde at hun gikk av. Jeg vil understreke at jeg ikke stemmer SP, og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det.

Her er det en artikkel med forfatter Gjems-Onstad (Nei, ikke han som deler ut rasistpenger, men den andre), som jeg likte veldig godt. Sammenligner pressen i dag med den spanske invisisjonen.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/25/539145.html" onclick="window.open(this.href);return false;

La oss ta Åslag Hagas utleide stabbur. Disse inntektene er skattepliktige. Men undertegnede måtte slå opp for å være sikker på de avgjørende detaljene. (Jeg har bare vært professor i norsk skatterett i 23 år).

[Mendi]

Jeg synes ikke medias behandling av Åslaug Haga er kritikkverdig. En politiker må gå foran som et godt eksempel, det går ikke an å kombinere det å være minister med å snyte på skatten og bryte loven. Haga sine synder har likhetstrekk med Per Ditlef Simonsen sine, men kanskje er hun verre. Det var ingen som ropte da han til slutt gikk av som følge av presset fra media.

Det er media sin jobb å avsløre forhold som dette, hvis de unnlater å kjøre på denne måten har vi tilstander som ikke er Norge verdige. Selvsagt får man vondt av Haga og føler med henne i en personlig krise som dette, slik man føler med en i utgangspunktet god mann som får seg til å begå underslag på butikken der han jobber. Men det forhindrer ikke at konsekvensene må være der.

[Kesseboy]

Jeg er bekymra for at man tilnærmer seg "amerikanske tilstander" i jakten på spøkelser fra fortida. Der en persons egnethet i ei politisk stilling ikke nødvendigvis måles i personens dyktighet eller politiske virke, men derimot fraværet av opplevde skandaler og kontroverser. Hvis det tyngstveiende punktet til en persons kvalifikasjoner til ei politisk stilling skal være ting som om vedkommende har betalt TV-lisensen sin eller ikke (jf. Sverige) så lar jeg meg bekymre over om det er nok mennesker igjen i det norske samfunnet til å vedlikeholde et politisk liv.

En oppklaring: Ikke ta dette som noe forsvar for Åslaug Haga, for all del. men jeg synes det er i økende grad et bekymringsverdig fokus.

[Christoph]

Problemet i Hagas tilfelle var vel snarere at hun ikke var åpen om alt helt fra starten.
Hadde hun lagt alle kort på bordet fra første dag, ville ikke pressen ha gravd fram alt "snusket" fra fortiden.

Det samme gjelder for øvrig Osmondsen, selv om det naturligvis kan hevdes at hennes "synd" var hakket mer troverdighetsødeleggende enn i Hagas tilfelle.

[Sulliken]

Mendi: Når en som har vært professor i skatterett var i tvil, så syns jeg Media har kjørt hele greia for hardt. Forøvrig var meningen mitt med tråden noe Kesseboy var inne på. Det fokuseres alt for mye på person og ikke sak. Om 5 år kommer ikke Haga til å huskes for det hun fikk til med økte bevilgninger til kommunene, osv, men for at hun leide ut et stabbur, som hun kanskje burde ha betalt skatt for.

Media fokuserer alt for mye på personkonflikter. Et annet eksempel er medias boltring i "konflikten" mellom Kolberg og Siv Jensen.

[Mendi]

Det er ikke interessant om det er vanskelig å avgjøre om utleien av stabburet er skattepliktig eller ikke, dvs det er jo et enda sterkere argument mot Haga. For dette skulle hun jo selvsagt ha undersøkt, om hun kontakter sitt lokale likningskontor i forkant så er hele problemet ute av verden. Men hun forsømte den plikten og det synes jeg er graverende.

Disse sakene (Ditlefsen, Haga, Osmundsen og for så vidt også Jens Stoltenberg som kjørte på en parkert bil og stakk av) kan gi menigmann et inntrykk av at det ikke er så nøye med politikernes forhold til lover, regler, etikk og moral. Det viktigste er at folket følger lovene. Når man er minister så er man tungt innvolvert i utarbeidelse av lover og forskrifter, og selvsagt har man et særlig ansvar for å følge disse. Det skulle bare mangle.

For øvrig fremstår det jo litt underlig at en professor i skatterett gjør seg til talsmann for bagatellisering av brudd på skatteloven.

[Sulliken]

Joda. Det med forbilde kan jeg være enig i. Men det jeg reagerer på er hvordan pressen går frem. Hva i (klokka)H(alv)elve(kinesisk varm drikk) hadde pressen i hagen til privatpersonen Åslaug Haga å gjøre?

Hvorfor ble det fort stille i pressen etter FRP-nestentoppen gikk opp på talerstolen på stortinget på halvfylla? det var en liten sak om det den ene kvelden. Jeg syns det er mye værre. Er man på Stortinget, bår man se å kunne holde seg edru på jobb.

[eidurgud]

Politikerene er mennesker, de også. Folk gjør feil, så enkelt er det!

[Mendi]

Politikerene er mennesker, de også. Folk gjør feil, så enkelt er det!

Og nettopp derfor bør man sørge for å ta sine forholdsregler og unngå å uttale seg før man har undersøkt fakta.

[Los-Loco]

Et annet aspekt ved de større "avgangene" vi har hatt i de siste to årene, er at de er dominert av kvinner. Det kan være grunn til å spørre om en mannlig minister (eller LO-leder) ville fått samme harde medfarten i media.

Vi kan jo for eksempel nevne Jonas Gahr Støre som har feilinformert/løyet ved flere anledninger angående Norsk engasjement i utlandet, uten at noen har krevet hans hode pået fat.

Mendi nevner Stoltenberg som kjørte på en bil og stakk av; det har jeg ikke en gang fått med meg! Ikke mye spalteplass som kan ha blitt brukt på den saken i alle fall.

[Mendi]

Den saken med Stoltenberg har av en eller annen grunn ikke blitt harselert så mye med i media, men den kom opp i forbindelse med at Manuela Osmundsen gjorde akkurat det samme, med skiløper Jan Egil Andresen som vitne.

Jeg ser poenget til Los-Loco, men jeg vet ikke om jeg er helt enig. Det at kvinner har dominert i det siste kan rett og slett skyldes at det er kvinner som har gjort tabbene den siste tiden.

Per Ditlef Simonsen fikk ikke noen lett behandling og gikk til slutt av, med etterfølgende hjerteproblemer og sykehusinnleggelse. Det med Støre har jeg en mistanke om at henger sammen med at i forhold til utenlandsoppdrag så gjøres det avtaler på kammerset, og disse når ikke nødvendigvis media. Norske styrker har nok deltatt på adskillig mer enn det offentligheten er klar over.

[Los-Loco]

Jeg ser poenget til Los-Loco, men jeg vet ikke om jeg er helt enig. Det at kvinner har dominert i det siste kan rett og slett skyldes at det er kvinner som har gjort tabbene den siste tiden.

Nå må jeg skynde meg å understreke at jeg ikke trekker noen konklusjoner her, bare stiller noen spørsmål som det kan være grunn til å tenke igjennom.

Den saken med Stoltenberg har av en eller annen grunn ikke blitt harselert så mye med i media, men den kom opp i forbindelse med at Manuela Osmundsen gjorde akkurat det samme, med skiløper Jan Egil Andresen som vitne.

Og spørsmålet her blir jo da om f.eks. finansministeren hadde sluppet like billig unna dersom det var hun som hadde tabbet seg ut slik...






Bare heeelt apropos og passelig off topic:

En kar kom på parkeringsplassen for å hente bilen sin, bare for å finne den solid bulket. Under vindusviskeren fant han en lapp hvor det stod: "Hei. Jeg har krasjet bilen din. Nå skriver jeg en lapp til deg sånn at de som står rundt tror at jeg legger igjen navn og telefonnummer. Det gjør jeg ikke. God helg!"

[dalers]

Disse sakene (Ditlefsen, Haga, Osmundsen og for så vidt også Jens Stoltenberg som kjørte på en parkert bil og stakk av) kan gi menigmann et inntrykk av at det ikke er så nøye med politikernes forhold til lover, regler, etikk og moral. Det viktigste er at folket følger lovene.

Nei, slikt inntrykk tror jeg ikke menigmann får hvis ikke han/henne føler en voldsom urettferdighet i hverdagen og vi i Norge føler sjelden en slik urettferdighet. Og gjør vi det så sliter vi nok med heelt andre problemer enn vårt forhold til lover og regler...

Og hva angår Haga og stabburet. HØR PÅ DET. Et stabbur!! Hvem FAEN bryr seg hadde ikke VG elsket å meske seg i slike saker. Og jada, jeg veit at det selger og at folket "vil ha det", men vi trenger det ikke. Vi kommer til å miste de virkelige gode politikerne hvis dette fortsetter. Jeg vet om broliere i politikken som fra ung alder ønsker å gjøre livet sitt etterrettelig for all ettertid. Latterlig, men kanskje nødvendig.

Jeg tenker litt på Mette-Marit. Hun fikk så håret flagret på slottsbalkongen i sin tid fra helst damer oppi årene for hennes livsførsel. Jeg synes å ane samme argumentasjon overfor våre politikere fra så vidt meg bekjent rimelig unge oppegående folk.

[Sulliken]

Fra dagbladet:

DA SIV JENSEN i går sammenlignet Martin Kolberg med diktatoren Robert Mugabe, skrev hun seg inn i en lang og brokete historie av det mange kaller overtramp i den politiske debatten.

Hvem husker vel ikke Torbjørn Jaglands utspill om «Bongo fra Kongo»? Eller Torbjørn «Leppa fra Grorud» Berntsen, som i et opphetet øyeblikk sa at den personen som har truet seg til å danse med partikollegaen Anniken Huitfeldt «må ha vært jævla full».

I løpet av historien har feilene vært både mange og grove.

I 1986 PÅGIKK en opphetet debatt om bensinavgiften i Stortinget. På talerstolen stod Høyres Rolf Presthus, og i salen satt Gro Harlem Brundtland. En oppmerksom fotograf la imidlertid merke til at Gro hever hånden, strekker ut pekefingeren og retter den mot tinningen mens Presthus taler.

Vår tidligere statsminister benektet raskt at hun forsøkte å antyde at noen oppførte seg toskete.

Da bildet nådde avisene var dommen likevel klar: Hendelsen ble regnet som svært upassende. Et overtramp.


IFØLGE MANGE REPRESENTERER Siv Jensens sammenligning et nytt bunnivå i det offentlige ordskiftet.

- Siv Jensens utsagn om Zimbabwe er skivebom. Det bygger enten på kunnskapsløshet eller manglende evne og vilje til å se ting i perspektiv, sier professor Helge Østbye ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen til Db.no.

Han mener uttalelsen i form kan ligne på Torbjørn Berntsens berømte nedsabling av sin britiske ministerkollega. Østbye mener imidlertid at Berntsens utsagn om at den britiske ministeren var en «drittsekk» var presis, målt opp mot Jensens utspill.

- Uttalelsen er nesten så tullete at den unndrar seg karakteristikk, mener tidligere statsminister Kåre Willoch.

- SIV JENSENS UTSPILL er en talefeil, en regelrett lapsus, sier Frank Aarebrot.

Han vil ikke gå med på å plassere Siv Jensens uttalelse i kategorien retorikk.

- Et retorisk utspill er gjennomtenkt og veloverveid bruk av språk. Siv Jensens håpløse sammenligning er noe hun har sagt i affekt; en ubevisst og uheldig overdrivelse i kampens hete.

Aarebrot er imidlertid ikke i tvil: Zimbabwe-sammenligningen er i klasse med den svenske næringsministeren Björn Rosengrens famøse uttalelse om at Norge er Europas siste sovjetstat.

- Begge deler er usmakelige overtramp, mener Aarebrot.

DEN TYSKE FILOSOFEN Jurgen Habermas har en våt drøm: En offentlig samtale som preges av fornuftige diskusjoner, hvor troverdige argumenter brytes mot hverandre, og det beste argumentet står igjen til slutt, uavhengig av avsenderens økonomiske eller politiske makt.

«Uvesentligheter» som retorikk, temperament og hersketeknikker eksisterer ikke i tyskerens idealbilde.

Den norske offentligheten tåler dårlig en sammenligning med Habermas' idealbilde. De offentlige ordskiftene det norske folk blir til del, er like ofte flettverk av retoriske teknikker og ufine herskemetoder, som de er preget av solid empiri, langsiktige perspektiver eller vilje til å finne løsninger.

Og grensen for personangrep krysses stadig.

- EN SLIK TYPE fiendtlig retorikk har en helt bestemt adresse, mener førsteamanuensis i retorikk Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen.

- I politisk retorikk skiller vi mellom det som er stemmesamlende og det som er stemmeflyttende. Stemmeflytting handler om å vinne en velger ved hjelp av overbevisende argumenter, sier Kjeldsen.

Det oppnår ikke Siv Jensen med sin sammenligning.

- Siv Jensen har kommet med et klart stemmesamlende utspill, hvor målet ofte er å knytte sterkere bånd til dem som allerede er enig med deg.

Den negative retorikken er veldig dårlig til å flytte velgere fra en side til den andre, men svært effektiv for å holde på de velgerne partiet allerede har. Slike utspill øker også avstanden mellom partiene, og fungerer helt klart polariserende, tror Kjeldsen.

DET FINNES TRE grunner til at det politikerne sier oppfattes som grov eller fiendtlig retorikk, ifølge Kjeldsen.

- I mange tilfeller er det snakk om at politikeren har en viss stil, og i noen tilfeller bare glemmer å tenke seg om. Torbjørn Jaglands utspill om Bongo fra Kongo er et typisk eksempel, og garantert noe han helst skulle trukket tilbake om han kunne.

- Andre ganger brukes den grove stilen for å oppnå noe konkret, enten det er taletid i media eller rett og slett å bare gjøre seg kjent. Til sist hender det jo at politikeren bare forsøker å være morsom, men bommer fullstendig på målet, tror Kjeldsen.

Han ønsker seg mer retorisk eleganse fra norske politikere.

- Den britiske stilen, med størrelser som sir Winston Churchill i spissen, kan jo være nydelig elegant i all sin frekkhet. Men en slik stil krever en svært dyktig retoriker, og de er vi ikke bortskjemt med i Norge.

JENSENS UTTALELSER har naturlig nok fått stor oppmerksomhet fra de politiske kommentatorene.

I dagens leder skriver for eksempel Aftenposten at FrPs formann bør skamme seg.

- Hennes påstand om at Kolberg bruker Zimbabwe-metoder er noe av det verste vi kan huske å ha hørt når en norsk politiker karakteriserer en annen, skriver avisa.

De kritiserer samtidig Kolberg for hans utspill, som betegnes som mislykket.

I Dagavisen er Arne Strand også opptatt av Siv Jensens Zimbabwe-sammenligning. Kolberg er ingen Mugabe, skriver Strand, og mener Kolberg har truffet et ømt punkt hos Jensen med sin rikingkritikk.


- HAR DET BLITT et røffere debattklima i norske offentligheten, Kåre Willoch?

- Jeg erindrer at slike ufine episoder har forekommet tidligere, også i Stortinget. Men da har man ofte gått tilbake på talerstolen og beklaget. Det var jo mer høvisk i gamle dager.

Han husker også at det har forekommet uheldige merknader, men de har ofte ikke vært tilsiktet sårende.

- Å tilsikte å såre andre er nytt, tror den tidligere statsministeren.

Og pressen fråtser i alt dette..

[Los-Loco]

Den der "verstinglista" er den dårligste artikkelen jeg har lest på lang tid. Himmel, det var ikke spesielt mange kritikkverdige (etter min mening) uttalelser de hadde klart å samle. Selvsagt må det komme et og annet sleivspark i ny og ne, når politikere er i opphetede debatter og kan siteres på alt de sier. Man må jo være overmenneske for å kunne være velformulert og superpresis i alle uttalelser til en hver tid.

Synes forresten det er litt latterlig at man overhodet ikke kan dra sammenlikninger med kjente størrelser i internasjonal politikk uten at det blir satt så sinnsykt på spissen.

Prøver en politiker seg med f.eks. å si noe i retning av "dette minner om samme retorikk som Hitler brukte (...)" så er det jo helvete løs med en gang. Da har du plutselig beskyldt noen for å være både jødehater, tyrann og krigsforbryter og det som verre er. Alt uten at det reflekteres over at Hitler tross alt var hakket mer flerfasettet en som så. Tilsvarende gjelder samtlige større diktatorer; man kan aldri bruke Stalin, Idi Amin, Pol Pot eller Ceausescu til å illustrere noe som helst uten at det blir overdramatisert helt ut av proposjoner.

Er fint lite enig med Siv Jensen i noe som helst, men jeg synes hun er i sin fulle rett til å dra paralleller til Mugabe for å karakterisere Kolberg, dersom hun mener det er likheter. Det betyr jo ikke at Kolberg er like ille som Mugabe i ett og alt!

[Sulliken]

Siv Jensen prøver å sverte Kolberg med å sammenligne han med Mugabe, om det var planlagt eller det bare "datt ut" spiller ingen rolle. Det kan umulig være morsomt for Kolberg. Jensen viser forakt for Kolberg med en slik uttalelse. Det er et personangrep. Ingen vil bli sammenlignet med diktatorer når deres arbeid skal beskrives.

Poenget mitt er at dette selger som juling. Jo flere "skandaler" jo mer selger avisene.

Selv om det var Siv Jensen som sleiva med leppa, så er det Kolberg som sitter igjen med svarteper og et "tyrannstempel"

Om artikkelen var bra eller ikke er egentig irrelevant. Jeg var ikke ute etter å vise alle andre sleispark, med det diverse professorer og andre sier:

Det bygger enten på kunnskapsløshet eller manglende evne og vilje til å se ting i perspektiv, sier professor Helge Østbye ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen til Db.no

- Uttalelsen er nesten så tullete at den unndrar seg karakteristikk, mener tidligere statsminister Kåre Willoch.

- EN SLIK TYPE fiendtlig retorikk har en helt bestemt adresse, mener førsteamanuensis i retorikk Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen.

[Mendi]

Det er egentlig litt synd at Siv Jensen ødela poenget med å dra denne Mugabe-sammenligningen. Kolberg forsøkte å kneble debattanter, usedvanlig klønete gjort. Men med Siv Jensen sitt utspill så er det hun som blir husket som den klønete og ikke Kolberg, AP kom ganske greit ut av den situasjonen.