Sulliken wrote:Jeg må se å få skaffet meg noen kvadratfot av Laphroaig-øya... Med mitt konsum på den whiskyen de siste par åra, så eier jeg vel snart hele øya
Skal man først eie en øy, tror jeg dette er den riktige, med alle disse bryggeriene samlet på relativt liten plass:
Laphroaig, Lagavullin, Ardbeg, Bowmore, Bruichladdic, og sikkert ett par til. Du får invitere til innflyttingsfest når det er klart.
In the beginning the Universe was created. This has made a lot of people very angry and has been widely regarded as a bad move. -Douglas Adams-
Sulliken wrote:
Men Larsen. Jeg anbefaler virkelig at du prøver 10 års Laphroaig. Du får den på polet, og du kommer til å elske den.
Av en eller grunn har jeg ikke sett denne anbefalingen før nå, synd for jeg sto og med den i hånda og vurderte å kjøpe den i dag. Endte i stedet opp med en 12 år gammel glenfiddich.
*******************
Medlem av FK Bodø/Glimt
Medlem av GLIS
Sesongkort på J
Stående, syngende og ikke like billettlaus i London (heia Arsenal)
******************
Jeg er ikke helt der at jeg liker MYE røyksmak, så jeg får heller da det tapet
Forøvrig trodde jeg at jeg var på vei til å komme meg oppover i whiskeyens forunderlige verden, inntil i dag. Jeg kom til å nevne at jeg likte Dalwhinnien hvorpå kisen på polet sa:
Jo, det er jo en fin nybegynnerwhiskey.
Jeg som trodde Jameson var den typiske nybegynnerwhiskeyen
Men Laphroiag (må øve meg på å skrive navnet, virker på meg som en viss vokalforvirring der) er god og nå har jeg bestemt meg for å innvilge meg et glass til. Glasset er fyllt og slenger ut velduft som inhaleres mens jeg skriver dette.
Jeg vet hva du skal frem til og det har jeg vist lenge, men av en eller grunn jeg ikke er riktig sikker på selv så har det blitt et poeng for meg å omtale whiskey konsekvent med den ekstra e´en
Forøvrig lurer jeg på hvordan man får frem akkurat den distinksjonen gjennom tale
Laphroaig var forresten bent frem herlig. Duften bringer frem koselig minner om utallige fjellturer på sommeren som varmer minst like mye som effekten den har når herligheten svelges. Hva kan vel være bedre når man hutrer og fryser midt i den svarteste vinteren?
Larsen wrote:
Laphroaig var forresten bent frem herlig. Duften bringer frem koselig minner om utallige fjellturer på sommeren som varmer minst like mye som effekten den har når herligheten svelges. Hva kan vel være bedre når man hutrer og fryser midt i den svarteste vinteren?
Jeg og mine kompiser vurderer sterkt å dra på en skikkelig guttetur til sverige i februar. I den forbindelse hadde det i grunn vært glimrende å introdusere laphroaig til resten av gjengen. Håper systembolaget der vi skal fører den for det føles litt rart å ta med seg drikke ut av landet
Veldig mange Whiskyer som blir anbefalt har ofte en svak eim av HB bak tresmaken, noe som gjør at de aller fleste er grei nok, men ikke mer. Drakk nok HB da jeg bodde i Lofoten, da til en 50-lapp halvliteren... Men Laphroaig har klart det kusntstykket å eliminere den HB-smaken helt. Det er det som gjør den skikkelig smooth. I tillegg er det også en viss søtsmak som mange andre ikke har. derfor elsker jeg Laffen.
Siden du likte denne, så kan du prøve 18 års Laphroaig. Den er Fløte. En del dyerere, men verdt pengene. Første gang jeg smakte den var faktisk på Da Carlo for et par år siden, og for å si det sånn: Jeg gikk ikke edru derfra Nammenam